Foto: Augustas Didžgalvis CC BY 4:0/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 25.05.25
Tusenvis av tyske soldater marsjerte nylig inn i Litauen. I landets hovedstad Vilnius ble det avholdt en høytidelig innsettelsesseremoni. Tyske soldater har vært i det lille landet før, men da het sjefen deres Adolf Hitler. Etableringen av den permanente tilstedeværelsen er den første utenlandske utplasseringen av tyske tropper siden 1945.
Gledens dag
På scenen stod Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og forsvarsminister Boris Pistorius side om side med Litauens president Gitanas Nausėda. Med ansiktet i dype folder og med en alvorlig mine proklamerte Mertz at freden var brutt - av Russland. For mange eldre som fortsatt husker hvordan tyskland marsjerte rundt i Europa under andre verdenskrig virket det som en malplassert uttalelse av en mann i spissen for nesten fem tusen mann med tyske stridsuniformer.
Tysk kommentar
“Freden i Europa er brutt. Hver eneste dag bryter Russland den ordenen vi kollektivt har tatt i bruk som en lærdom fra redslene under andre verdenskrig”, sa Friedrich Mertz etter tyske soldaters inntog i Litauen.
Vendepunkt
Det som nå konkret har skjedd er at Tyskland har forpliktet seg til å stasjonere 4800 soldater i Litauen – langs NATO-alliansens østflanke. Litauen grenser til både den russiske eksklaven Kaliningrad og Hviterussland. Det er liten tvil om at mange baltiske ledere ønsker denne militære oppskaleringen velkommen – men mange er også redde og skeptiske. En av de som er fornøyd med igjen å ha tyske soldater på egen jord er Gitanas Nausėda. I følge henne er det betryggende. Hun karakteriserer det som et vendepunkt.
Opprustning
"Vi føler oss ikke lenger alene", uttalte Nausėda. Han har lenge vært en forkjemper for økt NATO-nærvær i regionen. Uansett hva hun mener kommer man ikke vekk fra at tyskernes innmarsj også reiser kritiske spørsmål – spesielt i lys av Tysklands egen historie. En av skeptikerne er Dr. Ulrike Klein ved Universitetet i Hamburg. Hun er ikke nådig når hun beskriver det som nå skjer.
Farlig utvikling
"Dette er en farlig utvikling. Det som begynner som forsvar, kan fort ende med det motsatte. En eskalering", uttalte Klein til tyske medier. Klein er en kjent politisk kommentator og historiker. Hun mener Tyskland nå risikerer å tråkke inn i en ny sikkerhetspolitisk rolle uten tilstrekkelig offentlig debatt eller internasjonal avklaring. Klein peker på at Tyskland vært tilbakeholden med militærmakt etter nederlaget i 1945. Landets grunnlov, og det politiske etos etter krigen, har vært bygget på fredsbevaring og diplomati. Det er liten tvil om at dette markerer et skifte. Mot militarisering. Mot opprustning.
Toppen
“Freden i Europa er brutt", sa Friedrich Mertz etter tyske soldaters inntog i Litauen. Hvis det er riktig burde vel FN vært på banen? Mange vanlige mennesker har spurt seg om akkurat dette. Hvorfor klarer ikke FN å stable på beina uavhengige indiske eller brasilianske soldater på grensen mot øst? Hvorfor må det etter to verdenskriger være Tyskland som sender soldater? Det kan for observatører fra andre steder på kloden virke som en ekstremt lite gjennomtenkt handling.
Problematisk
Også forsvarminister Pistorius innser at det kan virke problematisk for mange at tyske soldater atter en gang marsjerer mot øst. “Det er ikke en beslutning vi har tatt lett på, svarte forsvarsminister Pistorius på spørsmål fra blant andre BBC om Tysklands historiske ansvar. Han pekte flere ganger på at det er “ansvarlig” av Tyskland å sende soldater i retning Moskva.
Aldri mer krig
Flerer av de som er kritiske hevder at denne "nye ansvarligheten" minner for mye om stormaktspolitikk. Flere tyske fredsorganisasjoner har derfor uttrykt bekymring for at landet nå glir inn i en militær rolle uten klart folkelig mandat. En av dem er den kjente og ikke minst anerkjente organisasjonen “Aldri mer krig”. Dette er en organisasjon kjent for uavhengighet og bruk av seriøse anerkjente mennesker. De er klare på at det som nå skjer er en svært farlig utvikling. – “Det finnes ingen garanti for at en slik tilstedeværelse faktisk øker sikkerheten. Den kan like gjerne provosere Russland og eskalere spenningene” uttalte Sarah Tiedemann, talskvinne for den tyske fredsorganisasjonen "Nie Wieder Krieg" (Aldri Mer Krig).
Tysk ansvar
Forskere er også mennesker som deg og meg, og meningene er delte også i det akademiske miljø. For eksempel sier professor Markus Reiter at – “Å ikke reagere, å ikke vise styrke, ville vært et signal om svakhet”,. Professoren arbeider ved Det europeiske sikkerhetsinstituttet i Brussel. Han mener Tyskland har et ansvar for Europas fremtid.
Skylden - igjen
Uansett hva som er rett og hva som er galt er de flerste enige i at Tyskland i over 80 år har båret skylden for den siste store krig. De fikk faktisk skylden for første verdenskrig også. At nettopp tyskerne igjen skal være et såkalt bolverk mot øst er egnet for å lage konflikt. Det rt et farlig brudd med etterkrigstidens etiske kompass.
Hvor er FN?
Mange vanlige mennesker har spurt seg om akkurat dette. Hvorfor klarer ikke FN å stable på beina uavhengige indiske eller brasilianske soldater på grensen mot øst? Hvorfor må det etter to verdenskriger være Tyskland som sender soldater? Det kan for observatører fra andre steder på kloden virke som en ekstremt lite gjennomtenkt handling.
Hovedsiden