Forbereder Europa på atomkrig

Foto: Bundesamt für Strahlenschutz/motparten

Tekst: Johan Olav Enerstvedt

Dato: 31.07.24

Produsenter som Recipharm og franske ANBEM opplever gode tider om dagen. De har måttet øke produksjonen av jodtabletter for å møte den økende etterspørselen i Europa. Nesten umerkelig har EU intensivert bestillinger og forbedret beredskapen.

Strahlenschutz

Land som Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Tyskland har opparbeidet store lagre av jodtabletter og har lagt planer for å kunne distribuere disse. Bundesamt für Strahlenschutz er det tyske strålevernet. De har pusset støvet av planer fra den kalde krigen, og har laget helt ferske planer for distribusjon til befolkningen. Tyskland har nå nok jodtabletter til å dekke hele befolkningen på rundt 83 millioner mennesker.

Réponse à la Crise

I Frankrike overvåker IRSN – Institut de Radioprotection et de Sûreté Nucléaire situasjonen nøye, og har egne beredskapsplaner i tilfelle atomkrig. På grunn av de turbulente tidene i Europa har Frankrike i tillegg laget CRP – Cellule de Réponse à la Crise, en kriseresponsenhet som aktiveres etter et atomangrep. Enheten har spesialister innen strålemedisin og beredskapsutstyr.

Alle skal få

I Belgia har man allerede distribuert 4,5 millioner jodtablettertil til landets apotek med klare instruksjoner om hvordan anti stålingsmedisinen skal deles ut til folk i tilfelle atomkrig. EU har også fylt opp de ukrainske lagrene med ytterligere fem millioner doser. De fleste land i Europa har derfor snart nådd målet om at det skal være en dose til hvert eneste menneske.

Stråleskader

I Storbritannia er det National Health Service (NHS) Emergency Planning, som tar seg av beredskapen i tilfelle atomkrig. I likhet med de andre europeisk organisasjonene har også de økt lagrene av kaliumjodid og laget konkrete planer for hvordan man skal få distribuert den medisinen til folk. Dette inkluderer treningsprogrammer for medisinsk personell i håndtering av stråleskader.

Grunner til fortielse

EU-myndighetene er redd for å skremme folk av mange årsaker. Det er selvsagt en psykologisk belastning, og det kan dessuten føre til politisk uro. En annen viktig faktor et at slike opplysninger kan få mennesker til å gå imot den politikken som EU ønsker å føre. Åpenhet rundt beredskapsplanene kan også ha negative medisinske bivirkninger, dersom folk tror at de kan beskytte seg ved for eksempel å spise av medisinen på forhånd. Det kan bli skjebnesvanger. Medisinen skal bare brukes hvis det smeller.

Norge

Både Norge og Sverige har millioner av jodtabletter på lager. På nettsidene til DSA, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, forsøker man heller ikke å skremme noen, men norske myndigheter advarer likevel på denne måten: "Trusselbilde tilsier at jodtabletter kan bli aktuelt over hele landet som tiltak ved atomhendelser."

Mange kokker

Atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap, som består av representanter fra sentrale myndigheter som har et spesielt ansvar i håndteringen av en atomkrig. Utvalget har medlemmer fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA, Forsvaret , Helsedirektoratet, Mattilsynet, Politidirektoratet, Utenriksdepartementet, Kystverket og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Alle kommuner må ha

Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler nå at alle kommuner har jodtabletter tilgjengelige for barn og unge under 18 år, gravide og ammende i sin kommune. Kommuner med videregående skoler har ansvar for å distribuere til alle elever under 18 år selv om de er bosatt i andre kommuner. Kommunene i Norge er nå pålagt å anskaffe plastposer med lukking, såkalte lynlåspose, samt merkelapper som kan klistres på disse i samme antall. Kommunene er i skrivende stund ansvarlig for at det eksisterer en lynlåspose til hver innbygger under 18 år med tilhørende tabletter.

Siver ut

Til tross for at myndighetene forsøker å oppgradere beredskapen for atomkrig i stillhet, er det ikke til å unngå at alle de menneskene som arbeider med produksjon, distribusjon, lagring og planer, - snakker med venner og kjente. Fordi det er ti-tusenvis av mennesker som er involvert i økt beredskap er det derfor betydelige mengder informasjon som lekker ut.

Økt kunnskap

Nå vet mange at høye nivåer av radioaktivt jod kan øke risikoen for kreft i skjoldbruskkjertelen. Plutselig vet folk som tidligere ikke en gang hadde hørt om skjoldbrukskjertelen, at barn og unge kan utvikle kreft på grunn av selv lave doser. Nå vet folk at kaliumjodid blir absorbert av skjoldbruskkjertelen i stedet for det radioaktive jod-131 fra atomvåpen, noe som reduserer risikoen for kreft.

Kun i nødsfall

Det er ingen tvil om at Kaliumjodid (KI) er et viktig legemiddel som beskytter skjoldbruskkjertelen mot opptak av radioaktivt jod etter et atomangrep. MEN kaliumjodid må ikke brukes preventivt. Det er svært farlig. Man kan få alvorlige reaksjoner som livstruende anafylaktisk sjokk.

Farlig medisin

Personer med nedsatt nyrefunksjon vil ikke klare å skille ut overskytende kalium, noe som fører til livsfarlig hyperkalemi. Inntak av kaliumjodid kan også gi hudreaksjoner som utslett, kviser og hevelse i spyttkjertlene (sialadenitt). Vanlige bivirkninger er også gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast, magesmerter og diaré.

Ikke overdriv

Overdrevent inntak av kalium vil forstyrre kroppens elektrolyttbalanse og være livstruende. Man får da symptomer som brennende følelse i munnen og halsen, metallsmak, magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, svak puls, og i ekstreme tilfeller, kollaps og død.

Her er en veiledning til kommunene i Norge