Kan skje i Norge

Leverer ikke - får betalt

Millardsatsningen klarer å produsere mye strøm men inne på land stoppes all energien av alt for tynne strømkabler. Havvindselskapet er subsidiert og har en gullkantet avtale de de får penger for strøm de ikke leverer, hvis de kan bevise at de kunne ha levert.

Gigantiske vindmøller lager enorme mengder strøm som de ikke får levert fordi fastlandslinjene ikke holder mål.

Foto: Ocean Wind/theContrapart
Tekst: Jostein Mosnes-Holmen
Dato: 11.06.25

Noen kilometer utenfor nordøstkysten av Skottland ligger havvindparkene Moray East og West. Med vindturbiner som rager 257 meter over havet, er de blant de største i Storbritannia. Operatøren Ocean Winds hevder at parkene har kapasitet til å levere strøm til en million husstander. Problemet er at de gjør de ikke.

Strukturell tabbe

De fleste antar at når vindturbiner er koblet til det nasjonale strømnettet, kan strømmen fordeles dit det er behov. Men Storbritannia har gjort en kritisk feil. Kraftlinjene som frakter strøm fra havvindparkene og inn til forbrukerne, er for svake. I stedet for å forsyne storbyer med grønn energi, forblir store mengder vindkraft ubenyttet – ikke fordi det mangler vind, men fordi nettet ikke klarer å ta imot kraften.

Byene spiser kull

Det nasjonale strømnettet er bygget for å distribuere kraft fra kull- og gassverk i nærheten av de store byene. Nettet er langt mindre utviklet i avsidesliggende regioner som Skottlands kyst, hvor de fleste havvindparkene ligger. Dermed kan den grønne strømmen ikke fraktes effektivt til der den trengs.

Får betalt likevel

Situasjonen har utviklet seg til det absurde. Ocean Winds, som drifter en enorm havvindpark, har inngått avtaler som sikrer kompensasjon dersom nettet ikke klarer å ta imot kraften de produserer. Dermed får selskapet betalt – selv når de ikke leverer strøm. Ifølge BBC fikk Moray East betalt over syv millioner kroner for ikke å levere strøm i løpet av en halvtimes periode 3. juni, fordi nettet ikke hadde kapasitet. I samme periode ble gasskraftverket Grain i London betalt stor summer for å levere ekstra kraft.

Milliardsluk

En rapport fra energiselskapet Octopus Energy viser at Skottlands største vindpark fikk betalt hele 65 millioner pund, eller nær en milliard kroner, for å redusere produksjonen i 2024. National Electricity System Operator (NESO), som styrer det britiske strømnettet, bekrefter at det samlede tapet i slike kompensasjoner for hele landet kan ha nådd over fem milliarder pund – mer enn 50 milliarder norske kroner.

Toppen

Også Norge sliter med å sendde strøm mellom landsdelene. I strømlandet med så mye ren og grønn kraft kan man fort komme i en situasjon der man må importere kullkraft på grunn av gammeldags infrastruktur. Vil Norge også love havvindselskapene med overskudd penger for strøm de ikke leverer? Saken følge opp av motparten.


Store variasjoner

Skandalen i Storbritannia har satt fokus på en problemstilling som også gjelder land som Norge. Selv om det norske strømnettet er godt utbygd, er det store variasjoner i kapasitet og robusthet mellom regionene. Flere norske fagmiljøer advarer nå om at vi står i fare for å havne i lignende situasjoner dersom vi bygger ut mer fornybar energi uten samtidig å forsterke infrastrukturen.

Aldrendde norsk nett

Ifølge NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, vil behovet for å forsterke strømnettet øke kraftig fremover: "Vi har et aldrende strømnett og økende behov for elektrifisering. Det er helt nødvendig å investere i ny kapasitet hvis vi skal unngå flaskehalser som hindrer overføring av kraft," sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Importere fossil kraft

Dette understøttes også av Statnett, som i sin "Langsiktige markedsanalyse 2024" slår fast at Norge kan stå overfor "regionale kapasitetsutfordringer" i takt med økende etterspørsel etter strøm og storstilt utbygging av sol og vind. Konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett er enig. Han sier at "Et robust og fleksibelt strømnett er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre forsyningssikkerhet. Dersom nettet ikke bygges ut i tide, risikerer vi å måtte kutte i produksjon eller importere fossil kraft, med store kostnader.”

Problem for ddet grønne skiftet

Storbritannias tabbe viser hva som skjer når det grønne skiftet ikke følges av tilsvarende investeringer i infrastrukturen. Norge har foreløpig unngått de største krisene, men utfordringene ligger like foran oss – særlig dersom havvind og annen ny kraftproduksjon realiseres i høyt tempo. Dersom Norge ike bygger nye linjer fra havvinden til lands og til vanns vil ogaå atrømlandet Nroge ende opp med å kaste grønn strøm, eller til og med måtte gjøre som britene: Betale penger til noen som ikke leverer noe som helst.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal