Foto: Paul Anderson, CC BY-SA 2.0/Hans Hillewaert
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 07.10.25
Britene, som i likhet med Norge også brenner etter å være miljøvennlige har satset tungt på vindmøller. Dessverre har denne grønne herligheten en kullsvart bakside. Bransjen er avhengig av kontinuerlig kulldrift i Kina. Nå vokser vindmølle-skandalen i omfang. Hver dag avsløres det nye detaljer over hvilket karbonavtrykk vindmøllene egentlig har.
Skitten import til grønne møller
Britene importerer betydelige mengder komponenter til vindmøllene fra Kina. Ikke bare blader, rotorer og elektriske deler, men også turbiner. Bare bladene og rotorene alene er kostnader i milliard-klassen. Samtidig øker kinesiske turbin selskaper som Goldwind og Mingyang sin tilstedeværelse. Dette betyr at årlige betalinger til kinesiske selskaper vil vokse i årene som kommer.
Fra elsk til hat
Det er trist at et fornybar-prosjekt mange hadde så stor tro på viser seg å ha så mange kullsorte problemer. I begynnelsen tenkte folk at vinden var ren og at vindmøllene bare snurret rundt og rundt uten å slippe ut et eneste gram CO2. Miljøbevegelsen elsket vindmøller. Det gjør de ikke lenger. Man skal være enten blind, dum eller begge deler, for ikke å se at det henger en skitten hale av problemer i vindkraftens luftstrøm. I dag er de fleste miljøvernere aktive vindmøllebekjempere. Det er jammen ikke enkelt å være miljøvennlig.
De fleste har snudd
Naturvernforbundet i Norge har gått fra ukritisk støtte til å bli sterkt kritiske til vindmøller. De fokuserer mest på naturinngrep. De snakker nå om “grønn kolonialisme” og industrialisering av landskap, men selv om de er fokusert på naturen er de nok ikke veldig imponert over møllenes kullsorte opprinnelse heller. Også innen forskingsmiljøer har vinden snudd om vindmøller. Forskere som Vaclav Smil og Michael Shellenberger har lenge pekt på at vindkraftens material og energibehov gjør den mindre ren enn det man hadde håpet på. Den tidligere norske diplomaten Sverre Jervell har pekt på at uten kinesisk kullkraft hadde vi ikke hatt billig vindkraft. Han sier rett ut at vindmøllene har en kullsort fortid”.
Enormt karbonavtryk
Problemet for Storbritannia er at blader og rotorer stammer fra svært forurensende produksjonsanlegg i Kina. De største kinesiske produsentene som Goldwind, Mingyang, Envision, Sinoma, China National Building Material (CNBM), Zhongfu Lianzhong, Sinoma Wind Power Blade og Shanghai Electric har store fabrikker i provinser som Hebei som er kjent for stor stål og sementindustri med høyt kullforbruk. Også Jiangsu og Guangdong Gansu og Shandong har de samme problemene. Disse regionene har strømforsyning basert på 80 % kull, kanskje enda mer i de nordlige provinsene der blader og tårn støpes. Det er et enormt paradoks at energien som brukes til å produsere bladene og stålkomponentene til britenes grønne mirakel kommer fra kullkraftverk med høyt karbonavtrykk.
Svartmaling og grønnvasking
Totalt sett har Storbritannia et omvendt norsk problem. Norge har enorme mengder skitten gassproduksjon som landet grønnvasker. Storbritannia har grønne møller som egentlig er kullsvarte Kina-møller. Norske politikere fremstiller import av strøm gjennom utenlandskablene som ren grønn kraft og britene fremstiller vindmøllestrømmen som ren grønn kraft. Begge deler er bare tull.
Toppen
Det er litt synd på britene nå. Tanken med vindmøller var virkelig god. Sakte men sikkert har man dessverre oppdaget at vindmøllene har et enormt karbonavtrykk, gir lite energi, og sist men ikke minst saboterer naturen. Nå blir myndighetene dolket i ryggen av de som heiet fram vindmøllene. Miljøbevegelsen, forskerne og folk flest. Alle sammen har de snudd. Nå hater man vindmøller.
Virkeligheten
EU blander gass, kull, kjernekraft og litt vindkraft til en herlig suppe av strøm. Norge importerer denne suppen dyrt tilbake gjennom utenlandskablene og fremstiller alt som grønn herlighet. I utlandet rister man oppgitt på hodet av at Norge som selger 1389 TWh gass-strøm ikke våger å ha et eneste gasskraftverk på egen jord for å lage billig energi. Men det hadde vel sett for dumt ut å lade alle elbilene direkte fra gasskraftverk.
Liten eksport fra vannkraft
I realiteten eksporteres det bare 33 TWh gjennom kablene. Det er ingenting mot de 1389 som kommer fra norsk gass. Derfor bryr ikke europeere seg om norsk eksport av vann-strøm fra kabler. De bryr seg om gass-strøm fra Norge. Fem tusen britiske husholdninger får strøm fra norsk gass. Det tilsvarer minst femten millioner mennesker.
Nordmenn vet det
Innerst inne vet alle nordmenn alt dette. De orker bare ikke å tenke på det. De orker ikke tanken på å lade elbilene sine fra mange lokale gasskraftverk. Det blir som å ha diesel-aggretgat på henger etter elbilen. Alle vet også at Norge selger gass-strøm til priser langt under de prisene man betaler for strømmen som kommer tilbake gjennom kablene. Dette er foreløpig ikke noe problem fordi importen er mye mindre enn eksporten. Norge importerer knappe 15 TWh dyr blandings-strøm, men selger 1389 Twh gass-strøm.
Britisk image
Storbritannia trekkes ofte frem som en grønn suksesshistorie. Årsaken er at halvparten av strømproduksjonen i 2024 kom fra fornybare kilder. Nær 30 prosent av dette var fra vindkraft. Nå er landet helt avhengig av å importere kullsvarte komponenter til vindmøllene fra Kina. Britene er også avhengige av norsk gass for å holde nettet stabilt. Det er jo dager da det ikke blåser så mye. Det er slitsomt å være miljøvennlig om dagen.
Innerst inne vet alle nordmenn alt dette. De orker bare ikke å tenke på det. De orker ikke tanken på å lade elbilene sine fra mange lokale gasskraftverk.
Norsk image
Britene betaler tusenvis av millarder for norsk gass. De vet derfor at Norges kabler ikke handler om eksport men om framtidig import. Planen med utenlandskablene har aldri vært å dekke Europas kraftbehov med norsk vannkraft. Planen har hele tiden vært økt import. Mange økonomer er nå bekymret for at en vekst i dyr importert strøm til Norge vil føre til mer inflasjon og svakere konkurranseevne.
Kabelimporten vil øke
Økonomene peker på framveksten av kraftkrevende datasentre. Industriell vekst er kraftkrevende. Hvis Norge nekter å bygge egne gasskraftverk må man hente strømmen fra et annet sted. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det blir kabel-import.
Hovedsiden