Foto: Uwe Aranas/CC BY-SA 3.0/Agência Brasil
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 31.10.25
Rett utenfor den Venezeluanske kysten vinker Ivan og Dimitri til sine venner Xi og Hu på naboplattformen. Kanskje skal de møtes i byen når skiftet deres er ferdig. Slik er situasjonen i Venezuela. I stedet for norske Equinor og franske Total har man nå Chinese Petroleum og russiske Rosneft. Det må smerte USA langt inn i ryggmargen å se at Sør-Amerikas svar på Saudi-Arabia har falt i "fiendens" hender.
Handler om makt
"Venezuelas olje er ikke bare energi, det er makt", skriver Council on Foreign Relations (CFR). Men nå er det ikke lenger USA som kontrollerer den. Gjennom BRICS-samarbeidet har Kina, Russland, India og Iran tatt over mye av Venezuelas oljeproduksjon, med egen teknologi, finansiering og handelsavtaler utenfor dollarmarkedet. Det er denne maktforskyvningen som får Washington til å true Maduro og vise militære muskler – i håp om å gjenvinne kontrollen over verdens største oljereserver.
Verdens største
Etter at USA innførte harde sanksjoner mot Venezuela i 2019, trakk de fleste vestlige oljeselskapene seg ut. Inn kom BRICS-landene, som i dag holder landets oljeproduksjon i gang teknologisk og økonomisk. Ikke uventet er det Kina som har gått inn som Venezuelas viktigste energipartner. CNPC og Sinopec driver felles felt med myndighetenes PDVSA i Orinoco-beltet. Det er verdens største tungoljefelt.
Money talks
China Development Bank har gitt Venezuela over 60 milliarder dollar i lån. Alt skal tilbakebetales i olje. Handelen skjer nå i yuan, utenom dollarmarkedet. Også Russland er tungt inne i Venezuela. Både Rosneft og Zarubezhneft er svært aktive. De leverer ingeniører, reservedeler og logistikk. USA gjør akkurat nå et forsøk på å fremstille landet som et gedigent narkotika kartell, men utenlandsk presse, også i vestlige land, har for lengst funnet ut at minst nitti prosent av Venezuelas inntekter kommer fra olje og gass.
India
Som om ikke dette er nok må USA se på at også India, via ONGC Videsh, kjøper store mengder olje gjennom bytteavtaler. Det vil si olje mot utstyr og reservedeler. India har en befolkning på 1.5 millarder mennesker. De er ikke spesielt gode venner med Kina. De er hinduer, ikke buddhister. Og de er et kapitalistisk land med demokrati. India har batterifabrikker i Storbritannia og de selger legemidler og mange andre ting til USA, men de er medlem i BRICS, den økonomiske klubben der også Russland er med. Ingen sier det, men alle vet det. BRICS ser ingen stor framtid for dollaren.
Sterke sammen
For USA må spikeren i kisten være at til og med Iran hjelper Venezuela med raffineringskapasitet og katalysatorer. De er også med i BRICS. Samarbeidet i den økonomiske klubben der medlemslandene for lengst har passert et innbyggertall på fire milliarder mennesker blir bemerket av myndighetene i Venezuela. Energiminister Pedro Rafael Tellechea sa for eksempel til det statlige kinesiske nyhetsmediet Xinhua at Venezuela, "med støtte fra våre BRICS-partnere kan vi modernisere produksjonen uten å bøye oss for amerikanske sanksjoner.
Toppen
At Latin-Amerikas svar på Saudi-Arabia ikke selger oljen sin i dollar er svært upopulært. At Venezuela heller ikke sleger til USA allierte gjør saken enda verre for USA. På toppen av det hele er det russiske, kinesiske, indiske og til og med iranske arbeidere som sørger for at oljevirksomheten går på skinner for det sosialistiske landet i karibien.
Feilslått sanksjonspolitikk
Også i Venezuela har sanksjonspolitikken har slått tilbake på de som sanksjonerer.Da Washington og Brussel forsøkte å isolere Russland, Iran og Venezuela, skapte de i stedet et nytt økonomisk og teknologisk samarbeid mellom dem.Resultatet er at BRICS nå bygger et parallelt energisystem som er uavhengig av amerikanske banker og dollarbetalinger. Økonom og forskningsstipendiat ved Center for Economic and Policy Research, Francisco Rodríguez uttaler at "Sanksjonene som skulle svekke Venezuela, har i stedet skapt et alternativt energisystem utenfor dollarens rekkevidde".
Kamp om marked og valuta
Venezuela har så langt ikke latts eg presse av USA. De vil gjennom BRICS-samarbeidet vil selge Venezuelas olje i BRICS-markeder, betalt i yuan, rubler og rupi. USA har et klart mål om å stoppe dette. De vil føre handelen tilbake i dollar, der pengestrømmen går via amerikanske banker og kontrollmekanismer. At USA i det hele tatt hevder de har satt jagerfly, krigsskip, hangarskip, undervannsbåter og tusenvis av soldater inn mot de de kaller narkoterrorister, er ubegripelig. Det er et tema i vår redaksjon om vi i det hele tatt burde referere påstandene. Kanskje burde pressen fokusere på virkeligheten og på fakta.
Betalingssenter i Caracas
Ifølge den kinesiske avisen Global Times planlegger BRICS å etablere et eget energibetalingssenter i Caracas for handel i lokale valutaer. For USA er dette en direkte trussel mot petrodollar-systemet som er selve grunnmuren i amerikansk økonomisk makt. Når olje omsettes i andre valutaer enn dollar, mister USA ikke bare økonomisk makt, men også geopolitisk kontroll. Venezuela er langt viktigere for USA enn det de ønsker at verden skal vite.
Maktkamp
En analyse fra The Economist i 2024 peker på at kampen om disse ressursene er vært like viktig som kampen om territorium. Når USA og Kina nå kjemper om innflytelse, er ikke drivkraften demokrati, men hvem som skal eie fremtidens råvarer. Washington ser regimeskifte som den eneste måten å gjenvinne kontroll over Venezuelas oljeressurser på. Forskeren Edward Chow ved Center for Strategic og International Studies (CSIS) tror ikke USA vil gi seg før det sitter en pro-vestlig regjering i Caracas.
Enkelt valg
Menneskerettighetsadvokaten Tamara Suju uttalte nylig til El País at USA ikke rammer noen smuglere, men helt vanlige mennesker. FN ber USA om bevis på at båtene de sprenger i luften uten bording og forvarsel er narkobåter på vei mot USA. Det er likevel snart ingen som tror på det USA sier men det virker som om det ikke spiller noen rolle for USA å bli trodd. En militær intervensjon ed bakkesoldater i Karibia kan tvinge frem et strategisk valg for Europa, der de etter alle solemerker som vanlig vil støtte Washington. Alt annet ville være merkelig.
Hovedsiden