Dyr strøm er god butikk

Foto: Pixabay/Desken/motparten

Tekst: Atle David Torkildsen

Dato: 17.09.26

Motparten kan i dag dokumentere at staten vil tjene over tusen milliarder ekstra dersom de må punge ut med hele 55 milliarder i strømstøtte som flere politikere frykter blir realiteten dersom strømprisene stiger. Det er med andre ord ingen grunn til å høre på sytingen.

De som synes synd på staten hvis utgiftene til strømstøtte øker gjør en kardinaltabbe. Utgiften øker fordi inntektene øker mye mer. Det lønner seg alltid for staten å betale mye strømstøtte.

Ikke skrekk-scenario

Flere norske aviser har beskrevet slike strømstøtteutgifter som et skrekk-scenario. I virkeligheten er det motsatt. Årsaken er enkel. På grunn av høye energipriser vil gass-inntektene gå rett i taket. I et år der statens utgifter til strømstøtte for eksempel øker fra 13 til 55 milliarder, vil statens inntekter øke med over 1000 milliarder.

Når strømprisen går opp gjør statens inntekter det også. Da blir litt økt strømstøtte som å pisse i havet i forhold. Folk kan ta imot støtten med god samvittighet.

Godt dokumentert

Kildene for dette er Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oljedirektoratet/Sokkeldirektoratet , som rapporterer direkte på norsk petroleumsinntekt. I normalåret 2020 lå Norges samlede inntekter fra olje og gass på omlag 100 milliarder kroner, mens det ekstreme rekordåret 2022 ga staten over 1 300 milliarder kroner. Gassen alene sto for brorparten. Tallene fra SSB bekrefter altså at forskjellen på et billig og et ekstraordinært dyrt gassår utgjør mange hundre milliarder kroner i ren gevinst for statskassen. At man i 2022 ville hatt strømstøtteutgifter på 55 milliarder hvis ordningen hadde eksistert, er det ikke en kasserer på jordkloden som ville brydd seg om.

Slutte å klage

I stedet for å klage bør staten håpe at de må ut med 55 milliarder. Da kommer det nemlig 1000 milliarder ekstra inn på kontoen. Det er direkte feil og på grensen til ufint av enkelte politikere å gi mottakerne dårlig samvittighet. Går europeiske strømpriser i været går norske inntekter samme veien. En økning i strømstøtte vil være småpenger i denne sammenhengen. Dyr gass er god butikk for Norge. Ferdig snakka.

Enkelt regnestykke

Når sjeføkonomer og politikere fremstiller det som noe negativt at statens utgifter til strømstøtte øker, er det i virkeligheten helt motsatt. Det er veldig positivt for staten at utgiftene til strømstøtte øker, fordi hver eneste gang det skjer, betyr det at inntektene øker hundrevis av ganger. Det er ikke sant at økte strømstøtteutgifter er noe negativt og en ekstrautgift for staten. I virkeligheten er det motsatt. Hvis du hadde spurt regnskapsførereren i AS Norge om han vil ha 13 milliarder i utfgifter og 100 milliarder i inntekter, - eller om han ville hatt 55 milliarder i utgifter og 1000 milliarder i inntekter, - ville han sett på deg som en tulling. Selvfølgelig vil han ha nettogevinst på 945 milliarder i stedet for en netto-gevinst på lusne 87 milliarder.

Norge er en av verdens største eksportører av gas. Kan det være så vanskelig å skjønne at inntektene går opp når det man selger øker i pris? Det er ubegripelig at noen i det hele tatt klager over utgifter til strømstøtte.

Må regne

Hvis man i det hele tatt skal bry seg om å endre strømstøtten, bør folk få enda billigere Norgespris hver gang strømprisene skyter i været. Prisen kunne ha stått i relasjon til statens inntekter. Det må dryppe litt på klokkeren også, som man sa i gamle dager. At man i et slikt scenario snakker om redusert strømstøtte er ufint mot en norsk befolkning som tror at de store inntektene fra olje og gass er folkets eiendom. En høy strømstøtteutbetaling på 55 milliarder burde ikke være et argument for å gjøre strømstøtten dyrere, men et argument for å gjøre den enda billigere!

Dersom det ikke ble betalt ut strømstøtte ville det vært en klatastrofe for staten. Det hadde betydd at gassprisene var så lave at AS Norge mister enorme summer. Å betale ut 55 milliarder i Norgespris er småpenger hvis inntektene øker med tusenvis av milliarder.

I pose og sekk

I tillegg til at staten tjener rått på galloperende energipriser, tjener man også ekstra innad i Norge. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) dokumenterer i sine offisielle anslag for energikostnader (LCOE) at den reelle produksjonskostnaden for eksisterende, nedskrevet norsk vannkraft ligger mellom 10 og 15 øre per kilowattime (kWh). Når strømprisen i spotmarkedet presses opp til 1, 2 eller 3 kroner per kWh som følge av prissmitte fra det kontinentale kraftmarkedet, henter, fylkeskommunene og kraftselskapene ut ekstraordinære milliardoverskudd gjennom 25 prosent merverdiavgift, 45 prosent grunnrenteskatt, flaskehalsinntekter og direkte utbytter. I det hele tatt er økte energipriser nesten bare positivt for staten. Desto høyere prisene er, desto bedre argument er det for å senke prisen på Norgespris.

Peker på det samme

Fellesforbundets leder Jørn Eggum og representanter for Industri Energi har gjentatte ganger påpekt at tilgang på rimelig strøm er det avgjørende konkurransefortrinnet for norsk fastlandsindustri. Den kraftkrevende industrien i Norge ble bygget på langsiktige industrikraftavtaler til selvkost, nettopp for å kompensere for høye transportkostnader, tøffe klimatiske forhold og et høyt nasjonalt kostnadsnivå. Desto høyere europeiske energipriser er, desto enklere vil det være for staten å forsvare rimeligere strøm til industri og vanlige husholdninger gjennom redusert Norgespris.

Bryter tradisjoner

Konsesjonslovene av 1909 og etableringen av hjemfallsretten under statsminister Gunnar Knudsen og saksordfører Johan Castberg slo fast at vannkraftressursene tilhører fellesskapet. Formålet var å sikre at landets strøm skulle fungere som en innsatsfaktor for nasjonal industri og bosetting, ikke som et finansielt spekulasjonsobjekt på en europeisk kraftbørs. Med dagens enorme inntekter i år med dyr energi burde det vært enda enklere å leve opp til Castbergs visjoner. I stedet gjør grådige politikere det motsatte. De later som de ikke vet at staten tjener enorme summer hver gang strømprisene skyter i været. Man burde girtt dobbelt stømstøtte i perioder med dyr strøm i Europa!