Foto: Desken/Pixabay/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 20.11.25
Stortinget fikk hjelp av Olje og energidepartementet (OED) som sa at ordningen "ikke vil medføre betydelige endringer" for norsk kraftforsyning. Dette var en sentral forutsetning for flertallets støtte. I ettertid viser dokumenter klart at både Stortinget og OED var klar over at det motsatte var tilfellet.
Avslørende dokumenter
En gjennomgang vi har gjort av offentlige kilder viser at konsekvensene av ACER-vedtaket i 2018 ble betydelig undervurdert. Stortinget var informert om at integrasjonen i EUs kraftmarked ville gi mindre nasjonal styring, høyere prisvolatilitet og økt avhengighet av europeiske energiregler. Likevel presenterte Stortinget saken som det stikk motsatte.
Fremstilt som bagatell
Da Norge innlemmet EUs energibyrå ACER 22. mars 2018 ble ordningen presentert som begrenset og i hovedsak administrativ. For at våre lesere selv skal kunne vurdere om Stortinget løy eller bare var slurvete skal vi i dag sitere fra vedtaket og oppgi journalnummer. Vedtaket slo fast at "Saken … innebærer deltagelse i ACER, som skal være en rådgivningsinstans for nasjonale reguleringsmyndigheter om praktisering av EU-regelverket i Europa." Dette står svart på hvitt i Stortingets vedtak, Sak 70034 (2018).
Godt planlagt
For virkelig å sette spikeren i kista for eventuelle tvilere ble de backet opp av Olje og energidepartementet (OED) som vurderte at ordningen "ikke vil medføre betydelige endringer" for norsk kraftforsyning. Dette var en sentral forutsetning for flertallets støtte. Men det var feil. Det var både Stortinget og OED klar over. Politikere trumfet gjennom en sak velgerne aldri hadde godkjent. I dag er det den nye normalen å ikke gjøre som velgerne vil.
ACER kan fatte bindende vedtak
Et av flere bevis på at Stortinget var klar over at Acer kunne fatte bindende vedtak er at Energi og miljøkomiteen i forkant av vedtaket orienterte Stortinget om at ACER ikke bare ville være rådgivende. Ordrett sitert står det at "ACER kan treffe bindende vedtak i tvistesaker mellom nasjonale reguleringsmyndigheter." Også her velger vi å gå ut med journalnummer slik at det tydelig kommer fram hva som har skjedd. Sitatet er hentet fra Innst. 175 S (2017–18).
Toppen
Stortinget hevdet at ACER bare var et rådgivende organ, selv om Stortinget beviselig var informert om at det motsatte var tilfellet.
Ble fort avslørt
Senere ble det klart for alle og enhver at Stortinget hadde ført folk bak lyset. For eksempel konkluderte Fridtjof Nansen Institutt (FNI) allerede året etter, i 2019, med at norsk kraftregulering i praksis nå måtte "harmoniseres med EUs energiregelverk" som følge av tilknytningen. Dette innebar en dreining fra nasjonal kontroll til felles europeiske rammer. Kanskje var dette forløperen til den enstemmighet man i dag ser i det politiske bildet.
Høyesterett
Da ACER-saken kom til Høyesterett i 2023 ble spørsmålet om myndighetsoverføring løftet frem. I omtalen av plenumssaken heter det seg at "Saken reiser spørsmål om Stortingets vedtak innebærer slik myndighetsoverføring at Grunnloven § 115 kommer til anvendelse." Dette av Høyesteretts plenumsbehandling i 2023. Til tross for argumentene avviste Høyesterett saken på prosessuelle grunnlag, men problemstillingen ble anerkjent som helt reell. Det kommer ikke fram om det bare satt EU-tilhengere i Høyesterett.
Opp i dagen
I ettertid har pipen fåttt en helt annen lyd i Stortinget. Man vet nå at folk har så mye kunnskap om problemstillingene rundt Acer, at ingen lenger våger å si at det er et rådgivningsorgan. Senest i Innst. 196 S (2024–2025) beskriver Stortinget selv hvordan EU-integrasjonen og hvordan denne faktisk påvirker norsk kraftpolitikk. Plutselig står det svart på hvitt at "Dersom Norge vedtar denne pakken, vil Norge bli fullt ut integrert i EUs felles kraftmarked." Dette er stikk motsatt av hva Stortinget sa i 2018, til tross for advarselene de hadde fått.
Mindre kontroll
Nå sier Stortinget det mer eller mindre som det er. "Resultatet blir mindre politisk kontroll … som videre vil begrense muligheten til å bruke politiske virkemidler for å redusere … høyere og mer ustabile strømpriser i Norge." Det heter seg i samme innstilling at "Det er risiko for at prisnivået i Europa og Norden i større grad påvirker forbrukerne i Norge." Dette er første gang Stortinget selv knytter ACER-integrasjonen til svekket nasjonal styring og høyere prisvolatilitet. Katta er sluppet ut av sekken, men det kan synes som om det er i seneste laget.
Hovedsiden