Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 20.10.25
Microsoft, Google, Amazon og Meta har alle inngått store avtaler med kjernekraftverk. Mange av dem bygger nye små modulære reaktorer som kalles for SMR. Microsoft inngikk i september 2024 en 20-års energikontrakt med Constellation for å restarte Three Mile Island Unit 1, som er USAs svar på Tjernobyl. I en felles uttalelse sa Constellation-sjefen og Microsoft-sjefen at slike avtaler gir pålitelig, nesten karbonfri kraft for AI-drift.
Ny atomalder i anmarsj
Google, Amazon og Meta vil ikke være dårligere enn Microsoft. De investerer også i Ssmå mini-atomkraftverk. Google signerte nylig en avtale om å kjøpe 500 MW fra Kairos Power. For å klare dette bestilte de i praksis syv nye mini-atomkraftverk. I en pressemelding sa Google at kjernekraft gir "clean, round-the-clock" strøm som er helt avgjørende viktig for AI-sentre.
Popper opp over alt
Amazon har investert i X-Energy og presenterte i 2025 planer for sitt “Cascade Advanced Energy Facility” i Washington. Her snakker vi om 12 mini-atomkraftverk eller såkalte SMR-enheter. Uttalelser fra Amazon-ledelsen er som et ekko av Microsoft og Google. Amazon snakker om “pålitelige og karbonfrie” strømforsyninger til AI-tjenester. I juni 2025 inngikk Meta (Facebook) en 20-års avtale med Constellation om å lage 4 GW ny nukleær strøm. I en kort uttalelse sa Meta at “atomkraften vil beskytte lokale jobber og sikre drift uten strømbrudd”.
Vinden har stilnet
Det internasjonale energibyrået forteller oss at strømbehovet fra AI-datasentre skal dobles de kommende årene. Derfor foregår det en konstant jakt på mer energi. Nye havvindfabrikker langt til havs har støtt på uventede problemer. Strømnettene takler ikke så mye ustabil energi. De kollapser og lager massive strømbrudd slik man opplevde da hele Spania ble mørklagt. Også land som Nederland plages nå av gjentagende strømbrudd.
Eksplosiv vekst
Det internasjonale energibyrået sier at AI-datasentrene allerede legger beslag på 1,5 % av verdens strømforbruk. Byrået sier i en rapport utgitt i april 2025, at man de neste fem årene vil trenge minst dobbelt så mye energi for å fore de sultne datasentrene. Foreløpig har man ikke planene klare for hvor man skal få strømmen fra. Man planlegger utbygging før kraftleveransene er på plass. Det blir det bråk av.
Vil ha kjernekraft
Nå popper det opp nye datasentre over alt. Bare i England alene planlegges det hundre nye AI-sentre de neste fem årene. Problemet er at ingen har planlagt hvor strømmen skal komme fra. Man bare håper at det skal ordne seg. Det er for usikkert for teknologi-giganter som Google og Microsoft. De vil ha visshet. De vil ikke ha strømbrudd. De vil ha jevn trygg og stabil kraft. De vil ha kjernekraft. Derfor har de store teknologiselskapene for lengst meldt seg på som lobbyister for mer kjernekraft.
USA taklet ulykke fint
I mars 1979 smeltet en av to reaktorer ved Three Mile Island-anlegget i det sentrale Pennsylvania delvis sammen, i det som den dag i dag er den alvorligste atomulykken i USAs historie. Episoden er USAs Tsjernobyl. Ingen ble skadet eller drept. USA hadde forberedt seg godt på krisehåndtering. I dag mener ekspertene at atomkraftverkene er mye tryggere. Investoren som nå sørger for at Three Mile Island kjernekraftverket gjenåpner reaktor 1 er ingen ringere enn teknologi-giganten Microsoft. De har signert en avtale med kraftverket om å kjøpe energi til datasentre for kunstig intelligens.
Toppen
Havvind har møtt veggen, kull og gass er upopulært. Da gjenstår bare atomkraft, og den passer godt fordi den tar lite plass og genererer mye strøm.
Tvinger seg fram
Nå jakter alle på mer energi. Man vet at behovet vil bli skyhøyt i fremtiden. AI krever enorme mengder strøm, og allerede nå ser mat at verden ikke kan klare seg uten AI. Tvert imot brukes AI mer og mer innenfor absolutt alle deler av samfunnet. Derfor er det viktig for teknologi-gigantene å posisjonere seg for fremtiden. Microsoft har for eksempel sluttet seg til atombransjens lobbygruppe, World Nuclear Association.
Motvind
Vindmøllene får i disse dager juling på alle hold. De lages av kullsort energi i Kina, og man klarer ikke å resirkulere bladene som går av med pensjon. De graves ned i bakken i enorme gravkamre som ikke tar seg ut miljømessig. De får også skylden for strømbrudd i en rekke land fordi de overbelaster nettet når det blåser mye. Også når det ikke blåser skaper de ustabilitet i landenes strømnett. Til og med ledere for leverandører av vindkraft har gått ut og sagt at det ikke er forsvarlig å pumpe mer strøm inn i eksisterende nettverk. Det vil bety manges store strømbrudd og massiv mørkelegging.
Trygg, billig og stabil kraft
De store teknologi-gigantene har ikke tid til å sitte på gjerdet og vente på at denne typen problemer skal løses. Gigantene har allerede planlagt AI-sentrene. Hvis ikke grønn kraft leverer, så må de gå et annet sted å hente strøm. Den letteste utveien er å satse på noe man vet fungerer. Å satse på noe som er vel utprøvd. Kjernekraft er rimelig energi. Kjernekraft er relativt trygt,- og kjernekraft okkuperer lite land.
Moderne kraftverk
Eksperter erkjenner at dagens atomkraftverk er trygge. Tjernobyl ulykken skjedde på grunn av russisk slurv og Fukushima på grunn av en tsunami. Langt inne på land i Frankrike eller USA, - der sikkerheten er på topp, - er det lite sannsynlig at det skal skje ulykker. Kjernekraft har et mye mindre miljøavtrykk enn både gass og kull. Sammenlignet med skitne vindmøller som tar stor plass har atomkraften et fortrinn. Den tar lite plass og genererer mye per kvadratmeter land den bruker.
Meler sin egen kake
USA dolket Ukraina og Europa i ryggen når dy nylig vedtok en lov som sikret russiske leveranser av uran til USA fram til år 2040. USA oppfordrer Europa til å boikotte russisk, men selv kjøper de russisk uran for å være i stand til å selge Europa rådyr LNG gass. USA støtter en krig som har ført til at Europa nå er avhengige av USA gass. USA har gått fra å være ikke-eksisterende til å bli Europas største leverandør av LNG gass. USA klarer å levere så mye energi fordi de selv kjøper russisk uran. For mange er dette ekstrem dobbeltmoral og grådighet på sitt aller verste. Mer atomkraft i Europa ville løst dette problemet.
Ba om trøbbel
Tyske politikere har kuttet ut russisk gass. De aksepterer nå permanent dyr amerikansk energi. Tyske politikere vil samtidig ha mer handelskrig med Kina. De aksepterer dyrere og dårligere europeiske varer. De tyske politikerne har også lagt ned alle atomkraftverkene. Slike avgjørelser har skapt dyrtid i Europa, men alt håp er ikke ute. Et lite knips i fingrene fra Microsoft så er saken løst.
Atom kameler
Tysk politikk har ført til industriflukt, dyrere mat, dyrere energi - og skapt dyrtid i hele Europa. At de store teknologi-gigantene nå går foran og baner veien for et comeback for atomkraften kan være den redningsplanken Tyskland og Europa så sårt trenger. Tyske og britiske politikere må derfor forberede seg på å svelge noen radioaktive kameler i årene som kommer.
Hovedsiden