Foto: GD-OTS/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 15.08.25
Skal USA klare å slå samarbeidet mellom Kina og Russland så må de henge i. Blant annet må Trump sørge for å øke NASA-budsjettene voldsomt. Dessverre har han sammen med Elon Musk akkurat slanket NASA budsjettet. Budsjettet for 2026 viser minus 24 %. Det får mange skeptikere til å rynke på nesen om de optimistiske seiersplanene.
Solid konstellasjon
China National Space Administration og det russiske statlige romfartsselskapet skal bygge en internasjonal måneforskningsstasjon med kjernekraftverk. Russiske Roscosmos og China National Space Administration (CNSA) skal sammen bygge atomkraftverket. Partene spikret de siste detaljene i en avtale den 8. mai 2025. I en uttalelse sa Roscosmos at kraftstasjonen vil gi et betydelig bidrag til det Kina-Russland-ledede prosjektet International Lunar Research Station (ILRS). Det er verdt å merke seg at de også har med seg andre land med stor tyngde og erfaring. India har egne raketter og astronauter. Den eneste romfartsnasjonen som holdes utenfor er USA, - som nå annonserer at de har tenkt å vinne kappløpet - alene.
Vil vinne
USA og NASA har bestemt seg for å slå fienden på målstreken. Derfor framskynder de egne planer. Nå vil de ha en amerikansk reaktor ferdig installert innen 2030. Det er bare fem år til. Derfor er mange er tvilende til om det lar seg gjennomføre. Kina og Russland sier deres reaktor skal stå ferdig innen 2035. De har allerede kommet langt i sine planer - uten budsjettsprekk. Aviser som Politico har hatt realtivt god dekning av det nye "månekappløpet" . Ifølge avisen skal sjefen for NASA være bekymret for at Kina og Russland vil erklære en "keep-out"-sone på månen. Det vil i så fall bety full krig om eiendom, slik vi har på jorden.
Fornuftig løsning
En undersøkelse viser at de fleste mennesker på jorden tror at månen ikke roterer. Det gjør den, men ikke like fort som jordkloden. Et månedøgn er fire uker. På månen har man to uker natt og to uker dag. Under slike forhold sier det seg selv at man ikke kan stole på solenergi. De aller fleste forskere er enige i at det bare finnes en løsning for energiforsyning på månen, - og det er kjernekraft.
USA alene
USA er ikke alene om å ha planer for en permanent base for mennesker på månen. Men på grunn av krangel om alt fra tollsatser til krigsinvesteringer, - befinner plutselig USA seg alene. Det betyr at det blir fryktelig dyrt. Ofte når noe blir dyrere enn beregnet oppstår det forsinkelser på grunn av krangel om budsjettsprekk. Dette er grunnen til at mange stiller seg tvilende til om USA kan slå Kina og Russland i kappløpet om månereaktor.
Toppen
Trump ligger an til å måtte ta en klassisk helomvendig dersom han skal så Russland og Kina i konkurransen. Han har akkurat barbert NASA budsjettet for 2026. For å vinne må han antagelig øke budsjettet med et tosifret antall prosenter. Det er det ikke sikkert at alle politikerne og skattebtalerne vil like.
Måneøkonomi og nasjonal sikkerhet
President Trump er ikke kjent for å like å tape. Det har han heller ikke tenkt til å gjøre i kappløpet om den første atomreaktor på månen. Trump har derfor utnevnt transportministeren, Sean Duffy, som midlertidig sjef for NASA.Han har allerede uttalt til amerikanske medier at det er "avgjørende" at NASA og USA handler raskt, for å styrke det han kaller for en "måneøkonomi" hva nå det måtte innebære. Ifølge avisen New York Times har Duffy også sagt at reaktoren handler om USAs nasjonale sikkerhet.
Racet har begynt
Allerede i 2022 utstedte NASA tre kontrakter på hver seg 5 millioner dollar til selskaper for å designe en måne-reaktor. Men dette er småpenger i forhold til de reelle kostnadene ved å bygge et atomkraftverk på månen. Mange stusser på optimismen hos både Trump og Duffy. Det er ikke så rart. Trumps administrasjon kunngjorde nylig kutt på 24 % i NASAs budsjetter i 2026. De store kuttene har blant annet fått Lionel Wilson, professor i jord- og planetvitenskap ved Lancaster University, til å si at man ikke kommer til å klare det innen 2030, med mindre man avsetter større beløp til prosjektet.
Gamle avtaler - ingen hindring
I det hele tatt er det mange skjær i sjøen før USA kan proklamere at de har slått Kina og Russland i det nye radioaktive månekappløpet. Det er ifølge internasjonale konvensjoner ikke tillat å sende opp radioaktivt materiale gjennom jordens atmosfære, - uten spesial lisens. I 2020 signerte de syv største rom-nasjonene en avtalen om å etablere prinsipper for hvordan land bør samarbeide på månens overflate. Men dette var før Ukraina krigen. Det spørs hvor mye hensyn man vil ta til slike avtaler i dagens politiske klima.
Brygger opp til bråk
De eksisterende avtalene sier at det er tillatt å lage sikkerhetssoner rundt egne operasjoner på månen. Veien fra en sone til tradisjonell eiendomsrett over et landområde er ifølge juridiske eksperter veldig kort. Det brygger med andre ord opp til framtidige tvister om hvem som skal eie hva og hvordan. Slik partene opererer i dag er det mye som tyder på at førstemann til mølla vil få først malt. Verken Trumps USA eller Xi Jinpings Kina vil nok legge bånd på seg hvis det kommer til det å bryte noen rom-avtaler man laget før man begynte å krangle. Gjør dere klare til et nytt rom-race. Det skal bli deilig å få strøm i stikkontakten på månen. Det kan bane veien for det første kommersielle månehotellet. Men det blir nok en stund til man får 7/11 der.
Hovedsiden