Foto: CC 3.0/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 10.04.25
For bare et år siden sa de fleste at det som nå skjer var helt urealistisk, men nå diskuteres konsekvensene heftig i mange vestlige fora. Motparten var den eneste avisen som i en serie artikler har hatt fokus på, og advart om, konsekvensene av handelskrig med Kina. I mai 2024 skrev vi for eksempel om hva Banc of France og den kjente teknologibørsen Nasdaq sa om aggressiv amerikansk politikk og handelskrig. Selv om mange mindre land nå fjerner toll på amerikanske varer forsvinner ikke de grunnleggende problemene som Nasdaq har pekt på de siste årene. USA er ikke lenger konkurransedyktige. Land etter land lager billigere og bedre produkter.
Nasdaq børsen
Nasdaq er en av de største aksjebørsene i verden, spesielt kjent for å liste mange av de største teknologiselskapene. Nasdaq ble grunnlagt i 1971 som den første elektroniske aksjebørsen. De har spilt en viktig rolle i utviklingen av globale finansmarkeder. Hva Nasdaq mener er derfor svært interessant. Derfor valgte motparten å referere fyldig fra deres advarseler i 2023 og 2024, der de anbefalte investeringer utenfor USA for å posisjonere seg mot skifte og turbulente tider.
Ikke hvis - men når
Nasdaq var tydelige i mai 2024 om at USAs handelskrig med Kina var en sentral årsak for kommende problemer. Nasdaq mente at investorer burde veie strategiene opp mot deres eksponering for markeds-, politiske og valutasvingninger. De sa investorer og fond burde stålsette seg for nye tider, og sa klart i fra at spørsmålet ikke lenger var hvis - men når det ville smelle. Motparten publiserte artikkelen med advarsler 20.05.24. Ingen tok det seriøst.
Konkrete eksempler
I motpartens artikkel viste vi til at Nasdaq konkret anbefalte investorer å bruke ETFer som iShares MSCI BIC ETF (ARCA:BKF) eller Pacer Emerging Markets Cash COW 100 ETF (NASDAQ:ECOW). De kan også investere i verdipapirfond som T.Rowe Price Emerging Markets Equity Fund, eller i individuelle selskaper i BRICS-landene. Dette viser tydelig at investorer som det norske oljefondet kunne ha tatt forhåndsregler i tide, i stedet for å legge alle eggene i den samme kurven.
Varsko
Nasdaq mener det er en reell fare for en framtidig justering av dollarverdien, eller en såkalt de-dollarisering. Det er i dag mer aktuelt enn aldri før, og krever nøye undersøkelser fra investorer. Diversifisering av valutaeksponering og investering i råvarer, aksjemarkeder eller alternative investeringer er mulige alternativer. Her har oljefondet en stor jobb å gjøre fordi fondet har investert 25 prosent i amerikanske statsobligasjoner. Hva hvis USA plutselig omgjør avtalen til hundre år i stedet for fem år? Da er Norge i klisteret.
Toppen
Norske økonomiske aviser og deres eksperter er best til å spå fortiden. På kort tid har de gått fra nesegrus beundring og blind lydighet overfor USA til å bli engstelige for at amerikanerne skal fryse eller beslaglegge deler av oljefondet.
Ga råd
Nasdaq ramset opp hvilke amerikanske sektorer og næringer som kommer til å bli berørt. Olje og gass, bank og finans, råvarer, internasjonal handel, teknologi, reiseliv og valutamarkedet. Nye tider krever at investorer tilpasser strategiene. Å justere en portefølge er krevende. Nasdaq skrev derfor om flere strategier som kunne tas i bruk. Diversifisere valutaeksponeringen ved å investere i eiendeler denominert i andre valutaer enn amerikanske dollar, slik som obligasjoner, verdipapirfond eller børshandlede fond (ETF). Investere i råvarer som gull og sølv som en sikring mot valutarisiko. Vurdere alternative investeringer som eiendom eller private equity i BRICS-landene.
Fatal investering
E24 skrev for eksempel i går om den tidligere sjeføkonomen i Nordea, Steinar Juel, som plutselig er mer bekymret for oljefondets investeringer i USA enn for tollsatsene. Han er til og med redd for at deler av fondet kan beslaglegges. I intervjuet med den norske finansavisen pekte Juel blant annet på at den amerikanske depotbanken som har ansvaret for de norske investeringene kan bli pålagt å fryse formuen til Norge. Juel har tidligere jobbet i Finansdepartementet og Norges Bank.
Flere bein
Dersom oljefondet hadde fulgt litt bedre med i timen og lyttet til Nasdaqs advarsler kunne man i dag hatt flere bein å stå på. Både Nasdaq og Bank of France pekte for et år siden på akkurat det samme. Handelskrigen ville eskalere og USA og dollaren kunne bli en usikker havn. De advarte om tydelige tegn på at noe kom til å skje. Inntil nylig ble nesten hundre prosent av oljehandelen utført i amerikanske dollar. I 2023 skjedde det brått en endring. Nærmest over natten ble en femtedel av oljehandlene gjort ved bruk av ikke-amerikanske dollarvalutaer.
Motparten hadde rett
Det er kanskje i seneste laget at økonomer og økonomiaviser nå begynner å spå om været som var i fjor. Det er mye lettere, men ikke så imponerende, å spå om fortiden enn om fremtiden. Motparten har gjort det motsatte. I over tretti artikler de siste tre årene har vi vist til aktører som advarer om framtiden. Vår avis har igjen og igjen pekt på handelskrigen som noe som ville utløse det turbulente scenarioet vi har i dag. På kort sikt kan det nå se ut som om Trump er mannen som har fjernet globale tollmurer. På lang sikt har han ikke endret noe som helst. De underliggende problemene er der fortsatt. USAs handelskrig med Kina begynte i 2018. Den er på ingen måte over. Problemene har så vidt begynt.
Hovedsiden