Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Ludvig storn
Dato: 04.12.25
Shiller CAPE-ratioen, som brukes til å oppdage bobler, traff 40,40 i november 2025. Det har bare skjedd tre ganger før i historien. Rett før krakket i 1929, dotcom-kollapsen i 2000, og finanskrisen i 2008. Selv OpenAI-sjef Sam Altman innrømmer at investorer er overbegeistret, og sammenligner situasjonen med nettopp dotcom-galskapen på 90-tallet.
Alle advarer nå
95 prosent av AI-pilotprosjekter i bedrifter klarer ikke å levere avkastning på investeringen , ifølge MIT. OpenAI taper milliarder årlig til tross for eksplosiv vekst, og selskapet forplikter seg til 300 milliarder dollar i regnekapasitet hos Oracle over fem år. Dette er med inntekter på beskjedne 13 milliarder i 2025.
Stinker
IMF, Sentralbanken i England, Goldman Sachs og en haug av tungvektere roper nå varsku samtidig. Den legendariske investoren Michael Burry, han som spådde boligboblen i 2008, satser nå over én milliard dollar på at AI-aksjer skal krasje. Dette lukter ikke bare boble. Det stinker boble.
Frykt
Et av de beste eksemplene er OpenAI som har skutt i været til en svimlende verdi på 500 milliarder dollar i 2025. Det er like mye som Norges bruttonasjonalprodukt. De største AI-selskapene utgjør nå mer enn en tredjedel av S/P 500. Det hjelper ikke at folk som Alfabetsjef Sundar Pichai advarer om "irrasjonalitet" i den nåværende AI-boomen. Det er ingen tvil om at alle i Silicon Valley nå frykter en boble. Alphabet-aksjene har doblet seg i verdi på syv måneder til 3,5 billioner dollar.
Skepsis
Analytikere uttrykker skepsis til avtaler i takt med at verdsettelsene stiger. De snakker om inntekter i år på mindre enn en tusendel av investeringen. Det er nå en reell frykt for at aksjemarkedene kan gjenta dotcom-boomen og krakket på 1990-tallet, men samtidig å få det gamle krakket til å se ut som en kinaputt. Man snakker om en mye større kollaps.
Google tror de er usårlige
Også den amerikanske banken JP Morgan advarer, men er foreløpig begrensede optimister. Men selv de sier at mange av pengene som nå investeres vil gå tapt. Selvsikre Googles tror de vil ri av en slik storm på grunn av sin unike modell med å eie sin egen teknologier fullt ut fra brikker til modeller. Det gjenstår å se.
Toppen
IMF, Sentralbanken i England, Goldman Sachs og en haug av tungvektere roper nå varsku samtidig. Den legendariske investoren Michael Burry, han som spådde boligboblen i 2008, satser nå over én milliard dollar på at AI-aksjer skal krasje. Dette lukter ikke bare boble. Det stinker boble.
Kreativ bokføring
OpenAI leier datakraft fra CoreWeave, betaler med aksjer i CoreWeave, og CoreWeave bruker disse aksjene til å betale OpenAI for leien. Det er penger som bare spinner rundt i systemet. Michael Burry sier at den "sanne etterspørselen er latterlig liten. Nesten alle kunder finansieres av sine forhandlere". Meta har bygget en finansieringsstruktur der 27 milliarder dollar i lån aldri dukker opp på selskapets egen balanse. De bruker såkalte "special purpose vehicles". Det er samme type konstruksjon som Enron brukte før de kollapset i 2001. Hvis AI-boblen sprekker og datasentrene står tomme, vil Meta måtte ut med milliarder i kompensasjon. Dette er ikke normal forretningsdrift. Dette er finansiell gymnastikk på høyt nivå.
Nvidia er desperate
Nvidia har sirkulert et internt memo til analytikere der de eksplisitt nevner Michael Burry for å tilbakevise påstandene hans. Hvorforgjør de det? Fordi Burry påstår at Nvidia blåser opp verdiene ved å la kundene avskrive GPU-er over fire til seks år, når de i realiteten er utdaterte på to år. Nvidia benekter dette, men at de føler behov for å svare viser hvor nervøse de er.
Bruker mye - tjener lite
CoreWeave er et annet eksempel. Selskapet tjente litt under to milliarder dollar i 2024, men endte opp med å tape 863 millioner. De bruker 1,43 dollar for å tjene én dollar. Likevel er aksjen opp 160 prosent siden børsnoteringen i mars. OpenAI har forpliktet seg til 22,4 milliarder dollar hos CoreWeave over fem år, og Meta har signert en avtale på 14,2 milliarder. Men hva skjer når OpenAI, som taper milliarder årlig, ikke lenger kan betale? Da er hundre og ett ute.
Tsunamien kommer
I første halvår av 2025 sto investeringene i datasentre for mesteparten av den økonomiske veksten i USA. Faktisk mer enn alle forbruksutgifter til sammen. Dette er ikke reell vekst. Hvis boblen sprekker, blir fallet brutalt. Ingen vet. Men alle føler det. Pengene fosser inn, og gjeldsfjellene vokser. Det er når tilliten forsvinner og investorene krever å se bunnlinjen, at tsunamien kommer. Spørsmålet er ikke lenger om AI-boblen sprekker. Spørsmålet er hvor hardt det smeller, og hvem som står igjen når støvet legger seg.
Hovedsiden