Foto: CC BY-SA 2.0/theContrapart.com
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 30.08.25
Richard Hughes, leder for Office for Budget Responsibility (OBR), peker på at “Storbritannias offentlige finanser har kommet dårlig ut av en rekke globale økonomiske sjokk. Han påpekte også at “regjeringens lånekostnader har økt og er nå høyere i Storbritannia enn i noen annen større avansert økonomi”
Offentlig gjeld
I samme gjennomgang viste OBR til at offentlig gjeld ligger rundt 95 % av BNP, det høyeste nivået siden tidlig på 1960-tallet, og at underliggende gjeld har økt med om lag 24 prosentpoeng av BNP de siste 15 årene. OBRs poeng er ikke en konkret kriseprognose, men at kombinasjonen av høy gjeld, høyere rentenivå og et strammere handlingsrom gjør statsfinansene mer eksponert for sjokk.
Måtte ta IMF-lån
Mange sammenligner nå dagens situasjon med den man hadde på sytti-tallet. Den gangen endte det med at Storbritannia måtte søke om et lån på 3,9 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefondet (IMF), det største lånet IMF hadde gitt noensinne. Britene fikk selvsagt lånet, men ikke uten betingelser.
Energiprisene var årsaken
Resultatet ble store kutt kutt i offentlige utgifter og økning av rentenivået. Dette markerte et brudd med den britiske etterkrigspolitikken om høy offentlig investering og velferdsbygging. 1973 skyldte man på at oljekrisen førte til høyere energipriser og økonomisk stagnasjon. I dag er det også høyere energipriser som forårsaker krise, men man lukker øynene for at det er på grunn av Ukraina, - og at situasjonen derfor er selvforskyldt.
Energi denne gangen også
I dag har man også en energikrise, men man kan ikke skylde på slemme arabere for elendigheten. Det er vestens egen kutting av russisk gass gjennom North Stream, i kombinasjon med nedleggelse av kjernekraft, - som er årsaken til galopperende energipriser. Problemet ligger i Europa, og ikke hos noen andre.
Straks krigen var slutt i Midt-Østen normaliserte alt seg. Det kommer ikke til å skje nå. Det kan gå både 10 og 20 år før russisk gass vil strømme inn i Europa igjen. Et nytt enormt IMF-lån til Storbritannia vil bare ha en midlertidig effekt. Den ekte effekten kommer først hvis man får identifisert problemene,og evner å gjøre noe med dem.
Toppen
De britiske økonomene våger ikke å se at Europa nå betaler dobbelt pris for våpen, dobbelt pris for gass. og samtidig legger ned lønnsomme kjernekraftverk. På lang sikt vil disse faktorene fortsette å påvirke britisk økonomi negativt. Ingen av statsministerens rådgivere våger å peke på at det er dyrt å investere i fornybar energi.
Vil ikke bli bedre
Så lenge europeiske politikere og økonomer ikke ser hvor skoen trykker vil ikke denne krisen gå over. Da hjelper det heller ikke med et IMF-lån. Dersom det grønne skiftet forsterker elendigheten vil det til slutt kunne ende forferdelig galt. Det er imidlertid svært sannsynlig at partier som ønsker å re-åpne både North Stream og egne kjernekraftverk vil vinne fram før dette skjer. Da blir Europa mørkeblått.
Skyldte på pandemien
I mellomtiden virrer økonomer og politikere rundt som forvirrede høns. Andrew Bailey, sjef for Bank of England, beskrev i en paneldebatt på Federal Reserve-konferansen i Jackson Hole i august at Storbritannia står overfor en “akutt krise” knyttet til svak underliggende vekst og lavere yrkesdeltakelse. Han skyldte på pandemien (?!?), og pekte på at andelen briter i arbeidsstyrken fortsatt ligger under nivået før pandemien, i motsetning til flere andre avanserte økonomier.
Ser ikke skogen for bare trær
Bailey peker på lav deltakelse og svak produktivitetsvekst som strukturelle utfordringer, faktorer som demper skattegrunnlaget og gjør inflasjonsarbeidet tyngre. Han nevnte ikke de voldsomme økningene i energi og forsvarutgifter, kombinert med industriflukt som årsak. Det er tabu også i Storbritannia å snakke om krigsutgifter, høye energipriser, og mot omstilling fra atomkraft til vindmøller. Mye tyder på at britiske økonomer er minst like flinke som norske og andre europeiske økonomer, til å lukkke øynene for problemene som tårner seg over Europa.
Feige rådgivere
Det eneste rådgiverne våger å peke på er de dystre tallene som minner om den gangen britene måtte ta tidenes IMF-lån. Den gangen kom man seg på beina igjen, fordi problemene lå andre steder på kloden. Denne gangen gjør ikke problemene det. De ligger rett foran nesen på politikerne, og er selvpåført. De er derfor mye vanskeligere å bli kvitt, - enn noen brysomme arabere som var forbanna en liten stund.
Hovedsiden