Foto: Pline - CC BY-SA 3.0/Maciej Margas - CC BY-SA 4.0
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 09.01.25
Dataene om økt import av russisk energi er rapportert av Financial Times, som baserer seg på informasjon fra energianalytikere og offisielle handelsdata. Den amerikanske avisen er ikke forundret over at dette skjer. Tallene tyder på at Europa har fått nok av den amerikanske strategien om at Europa skal ta regningen. Europeisk industri kan ikke lenger leve med så høye energipriser. Det vil føre til en permanent dyrtid og en lite hyggelig framtid for hele den europeiske befolkningen.
USA tvang Europa
Sabotasjen av Nord Stream i 2022 kuttet av Europas tilførsel av billig gass. Det tvang et helt kontinentet til avhengighet av amerikansk LNG. Fra å være en ubetydelig eksportør av energi til Europa ble USA nærmest over natten Europas største leverandør av LNG gass fra skip. Men det kostet for Europa som sakte men sikkert forstod at de hadde skutt seg selv i foten. Ordningen var ikke til å leve med. Europa var rett og slett ikke konkurransedyktige på sikt med så høye energipriser. AS Europa var i ferd med å gå konkurs.
Spot kontrakter
Importen av russisk LNG har økt de siste årene. Det er nærmest som gassen sniker seg inn over kontinentet. Analytikere peker på at en betydelig andel av disse importene skjer gjennom spotkontrakter, som ofte tilbyr lavere priser. Belgia og Frankrike er blant landene som har økt sine importvolumer av russisk LNG betydelig. For at Europa skal overleve, og folk få billigere strømregning og mat på bordet, er dette en helt naturlig og nødvendig utvikling.
Nok er nok
EUs LNG-import fra USA falt kraftig i 2024. Nå utgjør russisk LNG nå 20 % av den totale europeiske LNG-importen, opp fra 15 % året før. Også Tyskland øker nå importen av russisk LNG. Det vil si at de avviser dyrere amerikanske alternativer. Europas avhengighet av rabattert russisk gass øker. Det er ingen tvil lenger om at EUs sanksjonsregime mot Russland smuldrer opp. Tallenes tale er utvetydige. 33 % av russisk LNG som nå selges på spotmarkedet er opp fra 23 % i 2023.
Folk rammes hardt
Som alle andre kontinent er Europa avhengig av å ha billig energi for å være konkurransedyktige i forhold til konkurrenter. På grunn av store industrilokomotiv som Tyskland er Europa kanskje enda mèr avhengige av billig energi enn andre områder. Dersom Europa ikke får billig energi blir det høyere matvarepriser, strømregning, høyere renter og det resulterer i det man kaller en dyrtid. Det går alltid ut over vanlige mennesker først. Nå begynner det å demre for alle at generalene visste krigen ikke kunne vinnes raskt.
Krigsretorikk
Da krigen mellom Ukraina og Russland startet lovet USA at de skulle halvere Russlands økonomi på seks måneder. Det var en voldsom optimisme i media fordi man øynet at man endelig skulle klare å vinne over den russiske bjørn. Europeiske media var fulle av historier om despoten Putins onde øyne, at han hadde kreft, ikke likte internett, og at despoten snart var blakk og venneløs. Det var nærmest snakk om uker før Putin ville bli revet ned fra tronen. Alle store aviser la seg på en slik linje. Det var krigsretorikk som best kan betegnes som propaganda. I dag har entusiasmen stilnet. Selv om Putin fortsatt er "slem" omtales han igjen som "president" og som "statsleder".
Motparten varslet lang krig
Som ensom svale i mediabildet skrev motparten flere titalls artikler om noe helt annet i 2022, i 2023 og i 2024. Allerede i februar 2023 skrev vi på lederplass at en krig som skulle foregå med vestlige våpen på ukrainsk jord umulig kunne ende godt for den ukrainske befolkningen. I vår lederartikkel skrev vi at generalene helt sikkert visste at dette var en krig som ville koste enorme menneskelige lidelser og som ville ta lang tid. Generalene har aldri trodd på en rask seier, men de så mulighetene til å få en fuillskalatest på hva en krig mot Russland ville innebære. Det har de fått. Og det er den ukrainske befolkningen som har måttet betale den ultimate prisen.
Toppen
Motparten har vært et fyrtårn på et opprørt hav av europeisk hysteri, kaos og propaganda.
Motparten varslet dyrtid
Som ensom svale i mediabildet skrev motparten en serie artikler om at det ville bli dyrtid i Europa. Vi refererte tidlig om asiatiske analytikere som ikke på noen som helst måte delte de europeiske mediehusenes entusiasme om at Europa ville komme styrket ut av konflikten. I de fleste kapitalistiske land i Asia var man derimot svært skeptiske til å strupe tilførsel av både energi og mat i form av korn og andre viktige produkter. De asiatiske finansanalytikerne hadde selvsagt rett. I dag virker det nesten underlig at propaganda apparatet i Europa lykkes i å overtale befolkningen til en strategi som ble katastrofal for økonomien.
Motparten varslet USA-gevinst / Europeisk tap
Som ensom svale i mediebildet skrev motparten en rekke artikler om at USA benyttet konflikten i Ukraina som et plaster på såret i sin egen handelskrig med Kina. Helt inntil konflikten i Ukraina startet var Kina USAs viktigste handelspartner. USA eksporterte alt mulig fra energi til landbruksmaskiner og teknologi til kineserne. Hvis ikke USA hadde klart å vri handelen i retning av Europa ville det fått store konsekvenser for USA. Enten man liker det eller ikke hadde USA alt å vinne på å fyre opp under krigen i Ukraina. Europa hadde alt å tape. Europa trodde de var "på lag" med amerikanerne. I stedet ble Europa sittende igjen alene som den store taperen.
Motpartens journalister viste godt håndtverk
På grunn av et nesten enstemmig pressekorps som støttet krigføringen til NATO var det ikke rom for å se at man var i ferd med å senke den europeiske økonomien. Man klarte ikke å se nyansene. Alt var sort hvitt. Det fantes bare èn vei. Det var derfor særdeles ufordrende for motpartens journalister å skrive om emnet. I ettertid viste det seg at våre analyser og reportasjer var en innertier. Motparten har lykkes over all forventning i å gi et nyansert og sannferdig bilde av det som har skjedd i Ukraina. Vi har derfor valgt ut ti av artiklene som har stått på trykk her i avisen. De viser at vi er den eneste avisen i Norge som har hatt et riktig bilde av utviklingen i Ukraina.
10 eksempler
Leder februar 2023 - Krigen vil ta lang tid - uten vinner
Kvalitet over tid
Som vi ser i de ti eksemplene har vår avis vært den eneste norske avisen som har formidlet et sannferdig bilde av virkeligheten. Det er på mange måter en fordel at verden nå er så digital. Verken politikere eller media kan løpe fra sitt ansvar ved å si at de ikke ble advart. Politikere og store mediehus kan ikke si at de ikke kunne ha visst. At de ikke ble advart. De ble advart - av motparten som sa tydelig fra.
Holdes utenfor
I en serie artikler i avisen du nå leser beskrev vi hva resten av verden tenkte om konflikten. Vi lot analytikere som varslet dyrtid og sa at Ukraina ikke kunne vinne slippe til i avisen. Vi lot eksperter som sa at krigen ville ta fryktelig lang tid slippe til i avisen. I stedet for klapp på skuldrene fra kolleger i norsk presse blir vår avis møtt med skepsis og en mur av taushet. Det hele kuliminerte i 2024 når motpartens redaktør ble nektet medlemskap i den norske redaktørforeningen. Den eneste avisen som har vært skeptisk til militær støtte til Ukraina holdes utenfor det gode selskap. Verden har blitt slik at man enten er med eller mot. Vi er i mot. Vi er motparten.
Hovedsiden