EU-politikere lei av digitalt maktmisbruk

Varsler milliardbøter - igjen

Meta bryter EUs digitale konkurranseregler ved å tvinge Facebook og Instagram-brukere til å velge mellom å se annonser, eller betale for å unngå dem. EU-kommisjonen får bred støtte fra teknologibedrifter i Europa.

EU er ikke fornøyd med hvordan Meta-universet fungerer. Nå vil de bøtelegge - igjen.
Foto: Meta/motparten
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 08.07.24

Facebook og Instagram bryter med EUs strenge personvernregler. Nå brygger det opp til ny rettsak mellom EU-regulatoren og amerikanske Meta, som eier de sosiale plattformene. Det forventes at Meta vil få nye bøter i millardklassen. For en gangs skyld er EU på bølgelengde med Europeisk næringsliv, som lenge har etterlyst mer rettferdig konkurranse.

Tvang

Nyheten om at brukere i Europa må betale omtrent hundre kroner i måneden for å unngå å bli bombardert av annonser har ikke falt i god jord hos det europeiske publikum. EU-kommisjonen undersøkelser viser at også Metas nye "betal eller godta" også er i strid med EUs digitale lover og regler.

Overvåking

Bakgrunnen for at den amerikanske teknologigiganten i utgangspunktet lanserte det upopulære alternativet er at EUs høyesterett slo fast at Meta først må få folks samtykke før de viser annonser til dem. Meta mener dette truer forretningsmodellen deres, der de skreddersyr annonser basert på brukeres individuelle interesser, som Meta henter ved å overvåke brukernes aktiviteter ved søk på tvers av plattformene.

Uenige

EU-kommisjonens advokater mener Metas modell bryter brukernes personvern når Facebook, Instagram, Marketplace, WhatsApp og Messenger, kombineres for å målrette personlig tilpassede nettannonser. Metas modell gir heller ikke brukerne muligheten til en tjeneste som er mindre personlig. Meta på sin side hevder at et abonnement uten annonser følger retningslinjene fra den høyeste domstolen i Europa og overholder EUs digitale markedsføringsregler.

Mange klager

EU-kommisjonen er ikke alene om å klage på amerikansk maktmisbruk. Tyske Nextcloud er ikke fornøyd med Meta's personvernpraksis. Det er heller ikke Element, en britisk bedrift som utvikler krypterte meldingsplattformer. Men listen over firmaer som kritiserer Meta er nesten endeløs. I hvert eneste europeisk land finner vi lignende klager. ProtonMail er en sveitsisk leverandør av kryptert e-posttjeneste. De mener også Meta's personvernspraksis og datasamling er svært klanderverdig.

Ufin forretningsmodell

Nettleseren Brave har vært i tottene på Meta før. Deres leser blokkerer annonser og trackere, og Brave har over tid kritisert Meta's forretningsmodell som er avhengig av omfattende brukersporing og profilering. Også open-source webanalyseplattformen Matomo peker på Meta's sporingsmetoder. Felles for alle klagerne er at de fremhever viktigheten av personvern, sikkerhet, og brukerkontroll over egne data.

Misbruk

Også i Norge har vi mange klagere på store selskaper som Meta og Alphabet. Begge de amerikanske teknologigantene bruker summen av folks personlige vaner på tvers av plattformer, til å skreddersy annonser og markedsføring. Morten Dovland i Discovery Networks, sa til bladet Kapital, at det er et problem at et firma eier både dataene og definisjonsmakten over hvordan annonseproduktet skal måles, selges og evalueres.

Schibsted

Foruten privatpersoner er listen over firmaer og organisasjoner som kritiserer Meta i Norge også svært lang. Schibsted, et av Norges største mediekonsern, har kritisert Meta. Her har det handlet om konkurranseforhold og annonsemarkedet.

Toppen

Datatilsynet

Som offentlig aktør har Datatilsynet, i likhet med EU, klaget på Metas personvern og datasikkerhet relatert til Metas tjenester. De har kritisert Meta for ikke å beskytte brukerdata tilstrekkelig og for brudd på GDPR-regelverket.

Forbrukerrådet

Også Forbrukerrådet er fast deltager i klageklubben. Det er akkurat den samme kritikken som går igjen. I flere rapporter peker de på hvordan Meta samler inn og bruker personopplysninger. De har anklaget Meta for å manipulere brukere til å dele mer data enn de ellers ville ha gjort gjennom misvisende design og brukergrensesnitt.

Fri konkurranse

EU-kommisjonen lanserte nye digitale markedsføringsregler i mars 2024. Det er et omfattende regelverk som tar sikte på å hindre teknologiske giganter som Meta å diktere et helt marked. Regelverket er laget for å hindre at giganter som samler inn enorme mengder personopplysninger om brukerne sine skal misbruke dem, og benytte dem til å skvise ut konkurrenter i både annonsemarkedet og på sosiale nettverk. Kommisjonen vil at Meta skal lage et alternativ der en brukers personlige informasjon ikke blir delt for annonsering.

Ta makten tilbake

Ifølge EU-kommisjonen er de digitale markedsføringsreglene også der for å gi makten tilbake til brukerne. EU vil at brukerne selv skal få bestemme hvordan dataene deres skal brukes og sikre at innovative selskaper kan konkurrere på lik linje med teknologigiganter. EU-kommissær Thierry Breton, som fører tilsyn med EUs digitale politikk sier at dette er viktig for Europa som helhet, og at EU ikke kommer til å la seg dupere av den amerikanske giganten.

Grundig etterforskning

I henhold til europeisk regler, Digital Markets Act (DMA), er Facebook, Instagram, WhatsApp, Messenger og dens nettbaserte annonsevirksomhet blant to dusin «kjerneplattformtjenester» som vil bli gjenstand for det aller høyeste nivået av gransking. Dersom kommisjonen finner lovbrudd varsler de at Meta vil få bøter tilsvarende ti prosent av sine årlige globale inntekter. Det vil si milliarder av euro.

Stor bot

I 2023 rapporterte Meta Platforms en omsetning på 134,90 milliarder dollar. Dette tallet representerte en økning på 15,69 % fra året før. Selskapets økonomiske resultater viste sterk vekst, spesielt innen reklame og investeringer i infrastruktur. Dersom EU gjør alvor av sine trusler vil boten bli på intet mindre enn 13,49 millarder dollar, noe som i skrivende stund er i overkant av et hundre og trettifem millarder norske kroner.

Anker alltid

Generelt har Meta en historie med å anke alle bøter de får. Det utsetter betalingen mens sakene blir behandlet i rettssystemet. For eksempel fikk Meta en bot på 405 millioner euro i 2022 for brudd på barns personvern på Instagram. WhatsApp, som også eies av Meta, fikk en bot på 225 millioner euro for brudd på GDPR. Denne boten ble også anket. Mange spør seg derfor om det må hardere lut til enn bøter for å sørge for at mennesker i Europa blir skikkelig behandlet og at deres bedrifter får rettferdige konurranseforhold.

Bryr seg ikke

22. mai 2023 ble Meta bøtelagt 1,2 milliarder euro på grunn av Metas overføringer av persondata fra EU til USA som var i strid med GDPR-reglene. Boten er den største som noen gang er utstedt, og Meta har blitt pålagt å stoppe disse dataoverføringene. Meta har anket og søker rettslig oppsettelse av pålegget. Det er med andre ord ikke enkelt for EU å sørge for lov og orden når søksmål preller av Meta som vann på gåsa.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal