Foto: Copilot AI/theContrapart.com
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 03.06.25
EU og G7-landene har frosset russiske stats- og sentralbankeiendeler til en verdi av om lag 210 milliarder euro. Disse midlene fungerer som en garanti for milliardlånene som Ukraina er avhengig av for å holde hjulene i gang. Spørsmålet som splitter europeiske ledere er: Hva skjer dersom midlene frigis – enten som følge av politisk press eller et mulig kompromiss?
Vanskelig valg
EU står overfor en økonomisk og politisk skillevei. På den ene siden står kravet om fortsatt sanksjonspolitikk mot Russland, på den andre – fristelsen og presset for å frigjøre over 200 milliarder euro i frosne russiske eiendeler. Men dersom midlene frigis, kan kostnadene havne direkte i fanget på europeiske skattebetalere. Debatten ryster nå hele det vestlige samarbeidet.
Minefelt
Ifølge Estlands utenriksminister Margus Tsahkna kan konsekvensene bli svært dramatiske. – "Dersom disse eiendelene frigis, vil EU og USA stå ansvarlige for 20 milliarder euro hver. Resten faller på de andre G7-landene", sa Tsahkna i et intervju med estiske ERR og utdypet videre: Det vil være en økonomisk katastrofe for skattebetalerne – og en politisk seier for Putin.
G7 under press
Selv sier EU at de russiske midlene har fungert som en form for økonomisk ryggstøtte for Vesten. Ved å fryse dem, har EU og G7 sikret både et moralsk standpunkt og et økonomisk vern. I resten av verden kaller man det å ta pengene for akkurat det som det er: Simpelt tyveri. I det virkelige liv ville ingen drømme om å stjele tusen kroner fra noens lommebok, enten vedkommende er straffedømt eller ikke. Det er et ord for slikt: tyveri. Dersom man begår tyveriet under påskudd av at hensikten helliger midlene kalles det selvtekt.
Krigens lover
De fleste land i Europa har hatt kontroversielle saker der for eksempel huseiere har skutt en ubevæpnet innbruddstyv. Dersom det føres bevis for at tyven ikke har vært truende eller at tyven beviselig ikke har vært en reell far for livet til den som skjøt, - finnes det ord for handlingen. Mord og drap. I de fleste tilfeller dømmes de som har myrdet. Det hjelper ikke at man har hatt gode hensikter, men det kan selvsagt føre til til mildere straffer. Poenget er at folk som skyter eller begår andre alvorlige forbrytelser alltid blir dømt. Hva slags signaler gir det verden Europa stjeler et annet lands penger? uansett hva begrunnelsen er. Dersom Europa selv var i krig med Russland ville det derimot vært greit. Da gjelder krigens lover.
Både de som er for og imot retur frykter konsekvensene hvis vanlige mennesker må betale tilbake via skatteseddelen.
Toppen
Umulig balanse
Det er ikke bare politikere som slår alarm. Økonomer og jurister er bekymret for både presedens og praktiske konsekvenser. Professor Katarina Lindström ved European Policy Centre i Brussel peker på de langsiktige effektene: – "Dersom EU velger å frigi midlene, åpner det for svekkelse av fremtidige sanksjonsregimer. Det sender et signal om at brudd på folkeretten ikke nødvendigvis har varige økonomiske konsekvenser", sier hun. Samtidig risikerer man å måtte øke skattene eller redusere støtten til Ukraina for å dekke det økonomiske tapet.
Balanse
G7-landene har i flere runder forsøkt å etablere et felles rammeverk for bruken av de frosne midlene. Ifølge dokumenter fra EU-kommisjonen vurderes nå tre alternativer. Man kan enten videreføre status quo og holde midlene frosne, eller full tilbakeføring av eiendelene til Russland. Sistnevnte vurderes som politisk uaktuelt, men ikke umulig, dersom presset fra enkelte medlemsland vokser. Det finnes et tredje alternativ der man åpner for begrensede utbetalinger knyttet til humanitære formål.
Krigerske skandinaver
I de krigerske skandinaviske landene er det bred enighet om å stjele pengene, men i mange andre EU land mener man det stikk motsatte, at pengene straks skal frigis. En sentral diplomatkilde i Brussel, som ønsker å være anonym, sier at debatten internt i EU er mer spent enn på lenge. – "Det er dyp uenighet. Noen frykter splittelse i det transatlantiske samarbeidet. Andre er redde for at vi allerede har bundet oss for tett til midlene, og at det rett og slett ikke finnes en god vei ut", sier kilden.
Krigerske forskere
En økonomisk analyse fra Bruegel, en Brussel-basert tenketank, anslår at dersom eiendelene frigis, vil det kunne koste EU og USA til sammen minst 40 milliarder euro, fordelt over kort tid. Disse midlene må i så fall hentes gjennom økte statlige utgifter – noe som kan gå utover annen bistand, inkludert til Ukraina selv. – "Dette er ikke bare et økonomisk spørsmål, men et strategisk dilemma. Det handler om troverdighet og samhold", sier forsker Julian Martens ved Bruegel. Hvis Vesten trekker tilbake sin sanksjonspolitikk uten at Russland har endret atferd, vil det bli tolket som svakhet – ikke kompromissvilje.
Alvorlige konsekvenser
Uansett hva EU velger, vil avgjørelsen sette spor. Dersom sanksjonene opprettholdes, kan det opprettholde presset på Russland, men føre til politisk slitasje internt i EU. Dersom midlene frigis, kan det føre til en økonomisk regning i milliardklassen – og alvorlige spørsmål om prinsipper, rettssikkerhet og fremtidig evne til å stå samlet mot autoritære regimer. Det eneste som synes sikkert nå, er at spørsmålet om Russlands frosne midler vil bli stående som en lakmustest for Europas evne til å balansere realpolitikk med moralske prinsipper.
Hovedsiden