Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 16.11.25
I Norge flykter milliardærene til skatteparadis i frykt for å bidra til fellesskapet med penger som arbeiderne har tjent for dem i fabrikkene. Den store stygge ulven er staten med sine skatter, pålegg regler og forsøk på å styre utviklingen. I Europa lytter man fortsatt til milliardærene og deres argumenter ved hvert eneste valg. Ingen kobler disse holdningene til dyrtid og industriflukt.
Smartere plan
Et land som har gjort det stikk motsatte av USA og Europa er Kina. Med sine 1.5 milliarder mennesker utgjør de en stor del av verdensdelen som heter Asia. I 2005 hadde Kina bare to produsenter av elbilbatterier. De hadde bare 1.5 prosent av den globale markedsandelen. Tjue år senere produserer de mer enn tre fjerdedeler av verdens litiumionceller. Nå klør mange industriledere i Vesten seg i hodet og lurer på hva som gikk galt. De ser med sjokk og vantro på at Kina nå er hjemsted for seks av de ti største batteriprodusentene i verden.
Sov i timen
I 2003 fikk Beijing New Materials Development Centre i oppdrag fra det kinesiske kommunistiske politbyrået i oppgave å analysere Kinas litiumbatteriindustri. Den gang var Kinas litiumbatteriindustri svært liten med bare to produsenter av elbilbatterier. Det statlige forskningsinstituttet sørget for at man i 2005 arrangerte den første konferanse for litiumbatteriindustrien. Det var bare rundt 200 deltagere. USA og Europa sov på gutterommet og dukket aldri opp.
Japan var størst
CATL, verdens største produsent av elbilbatterier, var i 2005 bare en liten avdeling av ATL, et japansk-eid selskap som produserte litiumbatterier til elektroniske dingser. BYD, verdens nåværende nest største produsent av elbilbatterier og en ledende elbilprodusent, hadde nettopp gått inn i bilindustrien. Tjue år senere er Kina kongen på haugen. Landet produserer mer enn tre fjerdedeler av alle litiumionbatterier i verden, og seks av de ti største batteriprodusentene på planeten ligger i landet.
Statlig styring
Mange analytikere mener det er to hovedgrunner til at Kina så raskt kunne overta tronen. Den ene er et enormt innenlandsmarked som er lukket for utenlandsk konkurranse. Vi snakker om koordinert statlig støtte i hele forsyningskjeden. Fra høyeste hold kom det ordre om subsidier, statsstøttet utrulling av ladenettverk og en politikk som pålegger bilprodusenter å lage elbiler. Man skal heller ikke overse det faktum at de var flinke. Kinesiske selskaper lykkes med storskalaproduksjon og kostnadskontroll, begge deler er alfa omega for produksjon av elbilbatterier. Dessuten har kineserne, til tross for det Vesten tror er en hemmende kommunistisk politikk, vært flinke til å utforske nye ideer.
Tilbakeblikk
Tar vi et lite historisk tilbakeblikk ser vi at det første kommersielt levedyktige litiumionbatteriet ble bygget av japanske Yoshino for kjemiselskapet Asahi Kasei i 1985. Ti år senere slo Nissan seg sammen med Sony for å lansere verdens første bil drevet av et litiumbatteri. Japan var lenge den globale ledende produsenten av litiumionbatterier. I år 2000 sto japanske firmaer for 93 % av den globale markedsandelen, med elektronikkselskapet Sanyo i spissen. Det var ikke før i 2011 at sørkoreanske Samsung SDI gikk forbi japanske Panasonic og toppet listen.
I forhold til Kina var amerikanerne en gjeng våte speidere som forsøkte å tenne et bål ved å gni to pinner i kors. Kina presenterte en arme væpnet til tennene med bensinkanner og stormlightere. I ettertid ser man at USA og Europa var sjanseløse.
Demokratiets død
Alle som mener kapitalisme og demokrati er et overlegent system har fått noe å tenke på. Parlamentarikere så med sjokk og vantro på det kinesiske politbyrået som bestemte seg for å satse på elbiler - og klarte det! I Kina var det ikke den ensomme milliardæren som utfoldet sin kreativitet uten irriterende skattenivå og statlig innblanding. Tvert imot var det en nasjonal plan for å bygge fabrikker, forsyningskjeder og ladenettverk for elbiler. Staten støttet forskning og utvikling av teknologier knyttet til elbiler, inkludert batterier. Men de gjorde det i kombinasjon med det private næringsliv.
Toppen
De siste femti årene har vist at en blanding av sterk statlig styring uten småkrangling på grunn av demokrati, - kombinert med et relativt fritt næringsliv, - er en vinner-oppskrift som det synes svært vanskelig å slå. Enten USA og Europa liker det eller ikke har de gått på en skikkelig knock out i kampen med Kina. Det asiatiske landet vinner på nær sagt alle fronter.
Effektiv styring
Problemet i land som Norge, der man har en lignende fordeling mellom statens makt og næringslivet, - er at myndighetene ikke er i stand til å fatte effektive planer, fordi det såkalte demokratiet alltid vil sette en stopper for en hver plan. Norge kunne enkelt hatt mengder av egne gasskraftverk som sørget for ekstremt billig energi til industrien, men det blir stoppet av miljøbevegelsen. På motsatt side kunne et land som Norge hatt råd til å teppebombe hele landet med vindmøller og solcellepaneler, men det blir stoppet av de som er glade i gasskraftverk. Summen er en suppe med halveis og dårlige løsninger som ingen riktig er fornøyde med. I Kina er det helt omvendt. hvis poltbyrået bestemmer seg for at noe er smart, så blir det sånn,- for hele landet, - fort.
Bare et lite puff
Kommunistpartiets besluttsomhet om å fremme elbiler ble avgjørende i kampen mot USA og Europa. I USA opplevde man bare spredt interesse for å utvikle og produsere batteridrevne kjøretøy. På 1970-tallet etter utbruddet av oljekrisen, var det et lite blaff, og deretter igjen en gnist på 1990-tallet, etter at den føderale regjeringen publiserte en forskrift for å bekjempe luftforurensning. Men i forhold til Kina var amerikanerne en gjeng våte speidere forsøkte å tenne et bål ved å gni to pinner i kors. Kina presenterte en arme væpnet til tennene med bensinkanner og stormlightere. Californias satsing på elbiler førte ikke til etableringen av en amerikansk litiumion-batteri-industri. De ble til og med motarbeidet av bil og oljeselskaper. På 2000-tallet forsøkte George W. Bush administrasjonen å finansiere forskning og utvikling av elbiler, men så kom finanskrisen i 2008. Det ville seg ikke for amerikanerne.
Ingenting stopper en god plan
Kina på sin side så hva framtiden ville bringe. De brukte til og med finanskrisen til å bli enda bedre. Smarte kommunister laget en enorm stimuleringsplan på fire billioner yuan. Det er noe så rart som 649 milliarder dollar eller 6490 milliarder kroner. Pengene skulle ikke bare motvirke den globale finanskrisen. De skulle øremerkes prosjekter for utslippsreduksjon, fornybar teknologi, inkludert nye elbiler. Kommunistene fikk til og med skryt av Verdens naturfond (WWF).
Smarte subsidier
I 2012 laget politbyrået en industriell plan med mål for antall elbiler landet skulle distribuere. De satte tekniske krav for elbil og batteriprodusenter for å kunne søke om statlig støtte. Allerede i 2013 sørget kommunistene for subsidier til kjøp av elbiler tilgjengelige for individuelle forbrukere. Dette åpnet slusene for det største private eierskap av elbiler verden noensinne hadde sett. I 2014 brukte Kinas sentrale myndigheter 1,6 milliarder dollar på subsidier og slik fortsatte det. Sjokkerte vestlige analytikere kunne bare ta av seg hatten i respekt. Kina subsidierte ikke verken dyre vindmøller eller gasskraftverk som forurenser. De subsidierte framtiden. Den teknologiske framtiden som alle i Vesten elsker. Investeringene ga nesten umiddelbare resultater. Antallet produserte og solgte elbiler i landet ble mer enn tredoblet i 2014 og 2015. Ifølge bransjeorganisasjonen China Association of Automobile Manufacturers økte også den globale markedsandelen fra 1,3 % i 2015 til 41 % i 2024.
Tvang
Myndighetene bestemte tidlig at alle bilprodusenter, enten de var kinesere, koreanere, japanere, amerikanere eller tyskere, måtte bruke kinesiske batterier. Dette gjorde det mulig for CATL å samarbeide med vestlige bilprodusenter om felles innovasjon. Måten Kinas elbil og batteriindustri har vokst på er altså fundamentalt forskjellig fra Vestens. Stikk i mot Vestlig lærdom om et overlegent privat næringsliv, var det nettopp partnerskapet mellom myndighetene og næringslivet, som ble nøkkelen til suksess.
Knusende seier til Kina
CATL sysselsetter mer enn 20 000 ingeniører. De dominerer produksjonen i alle ledd av batteriforsyningskjeden. Kina har 85 % av den globale batteriproduksjonskapasiteten. En gang så mektige USA har bare 5 prosent. Europa har 7 prosent. Ifølge konsulentselskapet Wood Mackenzie vil det fortsette å være slik i uoverskuelig framtid. Kanskje på tide å tenke nytt i Vesten?
Hovedsiden