Mat og drikke – Rom-mat

Print-food erstatter Fast-food

Middagsgjestene gisper når 3d-printeren spytter ut fargerik og artistisk gourmetmat som smaker hinsides noe man tidligere har smakt.
Tartlets, Region, Bakverk, Desserter, Kaker, Søt, Mat

Foto: Pixabay

Gjestene blir euforiske når de oppdager en rekke nye smaker hinsides umami og alt annet de tidligere har smakt, og til overmål proppfull av vitaminer og næringsstoffer.

Dersom kommende Mars-reiser med 3d-printer blir en suksess er det stor sannsynlighet for at slike printere kommer på markedet og blir allemannseie, men i begynnelsen må man ganske sikkert nøye seg med enkle retter som spagetti og pølsesuppe.

Printer-mat

Historien om maten i verdensrommet er på mange måter gode nyheter for gastronomer som har gått seg vill i egg-og bacon vaniljeis, og andre forsøk på å skaffe seg en stjerne i Michelin-guiden.

Selv om de nye 3D-printer mat-maskinene i begynnelsen ganske sikkert bare vil ha programmer for kjedelig mat vi kjenner fra før, sier det seg selv at mulighetene her er uendelige, både hva smak og ingredienser angår. Så her må man bare smøre seg med litt tålmodighet.

Rom-smuler forbudt

I dag er astronauter heldige prøvekaniner for fantastisk ny mat, men historisk har de måttet spise mye grusomt. Det sier seg selv at det å spise i såkalt mikrogravitasjon er innviklet. NASA og forskerne sto i begynnelsen overfor helt grunnleggende spørsmål, som hvordan maten ville reagere på ekstremt trykk. Det ble derfor laget en sjekkliste.

Maten må være smulefri, lett, lett å lage og lett å spise. Den måtte også være holdbar uten behov for nedkjøling og næringsrik nok til å holde liv i en astronaut i dager og uker. NASA anså for eksempel den omtalte frysetørrete isen som for smuldrende, og farlig fordi smulene kunne forårsake ulykke og brå død.

Gagarin fikk puré

Første mann i verdensrommet var russisk og het Yuri Gagarin. Derfor var det han som spiste det første måltidet i verdensrommet en herrens dag i 1961. Han hadde puré av kjøtt i en tannkremtube. Russerne hadde sendt med kosmonauten sin dessert også i form av et rør sjokoladesaus.

NASA ville ikke være dårligere da de sendte opp John Glenn året etter. Han fikk også puré av biff, men var også utstyrt med grønnsaksmos i et aluminiumsrør. NASA testet ut forskjellige typer mat, som knuste cornflakes i terninger innbakt i gelatin så de ikke laget smuler. Glenn hadde også med seg vakuumpakket frysetørket mat. Frysetørking krever ikke kjøling, maten beholder vitaminene, og er lett og kompakt.

Sultne astronauter

Rehydrering av maten viste seg derimot mye vanskeligere enn man hadde regnet med. Via en dyse presset man vann inn i posen, for deretter å massere innholdet.
Astronaut Gordon Cooper var den første som spiste dehydrert reker, potetsalat og eplejuice, som han hadde laget selv.

Hans egne ord om den kulinariske delen av romturen var omtrent slik: «Jeg hadde med nok mat, men det var et slit å lage den, og jeg spiste derfor ikke så mye som jeg burde ha gjort. «

Rom-Fjordland

På syttitallet begynte man å oppgradere rom maten. I følge National Air and Space Museum ble det installert varmtvannsdispensere slik at astronautene fikk varm mat.
Det ble også tillatt med såkalte wetpacks som var tilsvarende et norsk Fjordland måltid. NASA lot til og med astronautene spise med skje.

Maten på Apollo 11 besto for eksempel av spaghetti med kjøttsaus, pølser og kyllinggryte. Astronautene fikk etter hvert også bedre kjøkken av en type som ligner dem vi har i båter, og hvor de i tillegg til de omtalte skjeene kunne oppbevare drikkevarer, supper, desserter og mat.

Apollo 11 hadde hundre forskjellige matvarer å velge mellom. Blant annet storfekjøtt og baconruter. Til dessert kunne man spise fruktkake og drikke druejuice.

Avis, Historiske, Først, Moon, Landing, Armstrong

Foto: Pixabay

Månelyst

Neil Armstrong og astronautene som deltok i månelandingen hadde til og med drikkeapparater i romdraktene. I følge NASAs Lunar Surface Journal hadde dette både en beroligende virkning og en rent fysiologisk effekt, siden vannet var proppet med energi og vitaminer.

Da NASA Skylab kom i 1973 forstod NASA at de måtte foreta ytterligere forbedringer i kostholdet, fordi mange astronauter ville være i verdensrommet i månedsvis. NASA konstruerte derfor et spisebord, og selv om astronautene ikke hadde stoler, kunne de samles rundt bordet for sosialt velvære.

Frossen mat

Skylab var svært moderne for tiden, og hadde til og med eget kjøleskap som inneholdt frossen mat. Astronautene kunne kose seg med biff, skinke, potetmos, grønnsaker, frukt og mange forskjellige desserter.

I skrivende stund har den internasjonale romstasjonen vært bebodd siden år 2000. Her bor astronautene i opptil seks måneder i noe som minner om et lite hus med seks soverom. måneder i et område som ikke er større enn et hus med seks soverom.

Et halvt år før de skal dra får astronautene tilgang til en meny på flere hundre forskjellige retter på Johnson Space Center Food Lab, slik at de selv kan bestemme hva de vil spise når de skal på jobb i verdensrommet. Hvis de ombestememr seg kan de alltid bytte mat med andre på jobben.

Snacks og krydder

I våre dager har romstasjonen også snacks, krydder og andre luksus-produkter. USA og Russland deler på matvareleveransene til romstasjonen. Halvparten av maten kommer i termostabilisert form, og resten i frysetørket, bestrålt og naturlig form.

Maten smaker litt annerledes i verdensrommet fordi mangelen på tyngdekraft forårsaker et fenomen som kalles væskeskift, som påvirker luktesansen og smaken.

I 2015 ble mannskapet på ISS de første til å spise mat som var laget i verdensrommet. Det høres kanskje stusselig ut, men som art var det en viktig begivenhet for menneskeslekten da astronautene spiste selvdyrket rød romansalat.

Mars, Mars Rover, Romfart, Rover, Robot

Foto: Pixabay

Rød planet

Selvdyrket mat er faktisk en nødvendighet for en vellykket tur til mars. For eksempel har maten på romstasjonen i dag bare atten måneders holdbarhet, mens man trenger minst fem år på en tur til Mars.

Noe NASA ikke snakker så mye om ennå, men som man allerede har laget en prototype for, er en maskin som lager 3D printet mat. Det er science-fiction for de aller mest kresne.

Print food

Hvis det viser seg at 3D matprinteren som det meldes om i VG og andre norske aviser er vellykket på den første Mars-ferden, er det sannsynlig at motparten allerede om en liten generasjon vil printe ut middagen når du kommer på besøk. Kanskje går den neste generasjonen fra fast-food til super-fast-food når folk printer ut maten selv på null komma niks.

Familien kan kose seg rundt praktiske bordmoduler med integrert talekommando-styring, som gjør at man bare trenger å si fra til maskinen at den skal printe ut en egg og bacon til frokost, eller en biff med bernaise til middag. Og pulveret 3D maskinen trenger kan man kjøpe i sekker a 25 kilo.

Slutt på huskeliste i butikken folkens!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: