Varmepume – støy

Hjelp! Varmepumpen bråker!

Det kan være mange grunner til at varmepumpen på veggen bråker, men det er ganske enkelt å fjerne støyen og samtidig få lavere strømregning. 
Mann, Secret, Ansikt, Mystiske, Hviske, Sladder

Foto: Pixabay

Å vedlikeholde varmepumpen så den ikke bråker så mye er lettere enn du tror. Det aller viktigste, men også det enkleste å vedlikeholde, er filteret. Et tett filter gir dårligere klima, lager mere bråk, og ødelegger deler i maskineriet, men det verste er selvsagt at en pumpe med tett filter ikke avgir varme. Tett filter står for over nitti prosent av problemene på de fleste avrmepumper.

Brumming

En god nummer to på listen overr det som kan gå i stykker og dessuten lage bråk på et klimaanlegg er viften, men også denne er relativt enkel å holde i god stand. Faktisk trenger man ikke annet enn en skrutrekker og litt godt humør. Pass alltid på å gå over viften så delene sitter fast. Løse deler i og fra vidten er den mest vanlige årsaken til at ditt klimaanlegg bråker.

Plystring

På tredjeplass kommer problemer med luftstrømmen, og dette medfører gjerne en svært irriterende plystre eller hveselys. Det kan ha kommet blader og annet rusk inn i kompressoren som er utenfor huset ditt. Slike uønskede saker blir nesten alltid stoppet av ymse filtre, men du må finne disse og tømme dem.

Skrangling

Bråkete og irriterende skrangling i klima boksen på veggen inne i huset er ofte forårsaket av en eller flere løse skruer i AC-panelene, slik at de er ristet løs og avgir lyd. I så fall er det bare en skrutrekker som skal til for å dempe raslingen. Er man føre var kan man samtidig stramme og gå over skruer som ikke har løsnet enda, for løse panel er en veldig vanlig og svært gjentagende feil på de aller fleste klimaanlegg.

Knaking

Hvis du hører høye lyder fra klimaanlegget ditt, kan du ta en HVAC-profesjonell titt på systemets kompressor- og viftemotorer. Denne typen klimaanlegg støy er ofte et resultat av dårlig-smurte lagre og andre tekniske deler, og er derfor ofte mat for en fagmann, selv om også prosessen med å smøre og gå over disse delene er ting det fint er mulig å gjøre selv. Artikler på nettsteder i andre skandinaviske land viser at det blir stadig mer vanlig at folk utfører det meste av vedlikeholdsarbeidet selv.

Susing

En kjølevæske-lekkasje kjennetegnes gjerne med en susende lyd. Ofte merker du at varmen forsvinner før du legger merke til lyden. Slike problemer er ogte vanskelige å fikse selv, og det anbefales at du ringer etter en fagmann. La en profesjonell undersøke kjøle-væsken og rørsystemet for eventuelle lekkasjer. Av og til er fagfolk fagfolk, og selv om det koster en del kroner er det vel anvendte penge.

Vær klar over at kjølevæske lekkasje gjerne er forårsaket av en av de andre punktene på listen. Dersom du selv er flink til å vedlikeholde alle delene du kan vedlikeholde, er det svært sannsynlig at du slipper unna problemer med kjølevæsken.

Siste poster

Koronapass

MED KORONAPASS ERSTATTER REGJERINGA FRIHET MED TVANG OG LIKHET MED ULIKHET  Med innføring av koronapass blir det i realiteten innført vaksinetvang i Norge. Dette bryter med Nürnbergkodene, som nettopp var utviklet som et kraftig svar på og forsvar mot de forbrytelsene legemiddelindustrien og staten i nazi-Tyskland gjorde seg skyldige i. Av Pål Steigan  sjefredaktør i steigan.no. Det anbefalesFortsett å lese «Koronapass»

Jesper Enerstvedt på engelsk

Revers Forlag har inngått avtale med Fair Forlag om å oversette tre av forfatteren Jesper Enerstvedts bøker til Engelsk. Foto: Revers Forlag Jesper Siegfried Enerstvedt (født 6. juni 1967 i Tromsø) er en norsk forfatter. Utdannet ved journalisthøyskolen i Oslo. Forfatterens egen hjemmeside finner du her. CIAs dristigste operasjon noensinne, – operasjon «Paper». Les merFortsett å lese «Jesper Enerstvedt på engelsk»

Jordbruk – Vann

Saltvannsdrivhus vekker oppsikt Når saltvannet fordamper bruker anlegget saltlaken som kjølevæske fordi den har lavere koke og frysepunkt enn vann. Nå høster programmet internasjonal anerkjennelse. Saltvann er en underbrukt ressurs, og hvis man kan å benytte den i landbruket har man komemt et stort stykke på vei for å kunne brødfø jordens befolkning selv medFortsett å lese «Jordbruk – Vann»

Laster…

Noe gikk galt. Vennligst oppfrisk siden og forsøk igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: